tag:blogger.com,1999:blog-3138171897556309620.post753037041093353621..comments2015-02-17T09:38:43.586+01:00Comments on Laurap79: Når det atter skyer overLaurahttp://www.blogger.com/profile/15954433347027360379noreply@blogger.comBlogger5125tag:blogger.com,1999:blog-3138171897556309620.post-90439970128868913292013-01-16T14:06:53.542+01:002013-01-16T14:06:53.542+01:00Så fint du beskriver det..jeg kjenner meg så igjen...Så fint du beskriver det..jeg kjenner meg så igjen i det du skriver...klemAnonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3138171897556309620.post-17789206784070367902013-01-13T16:07:43.643+01:002013-01-13T16:07:43.643+01:00Jeg kjenner meg og veldig godt igjen i det du skri...Jeg kjenner meg og veldig godt igjen i det du skriver.jeg mistet min lille gutt Herman for åtter år siden og har det bra nå men jeg kan plutselig få dårlige dager akkurat som det skyer over.varme klemmer til deg <3mayhttp://mammamay5.blogspot.comnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3138171897556309620.post-11106196846716570582013-01-12T23:51:01.418+01:002013-01-12T23:51:01.418+01:00Kjenner meg godt igjen i dine tanker og følelser. ...Kjenner meg godt igjen i dine tanker og følelser. Sorgen dukker gjerne opp når den minst er ventet. Den viser seg plutselig og uventet. Jeg mistet min lille prins for ti måneder siden i morgen og fremdeles kommer den veltende over meg men det den er ikke like brutal og rå som tidligere. Jeg klarer på en måte å gå inn i sorgen, erkjenne den, føle og gråte for så å gå ut av den igjen. Vet det er tungt og mange slike stunder vil nok både du og jeg og andre ha. Ville bare dele litt med deg og gi deg mange klemmer på din vei. molar85https://www.blogger.com/profile/07274820400887827775noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3138171897556309620.post-5466034051553697292013-01-11T18:04:27.911+01:002013-01-11T18:04:27.911+01:00Kjære gode deg. Du setter ord på noe mange kan kje...Kjære gode deg. Du setter ord på noe mange kan kjenne igjen. Sorgen og gleden - den går hånd i hånd. Og ja, det er som du beskriver. Men tro meg - sakte men sikkert VIL gleden få mer og mer innpass i livet ditt - og sorgen dukke opp mindre og mindre. Men den vil være der en stund. Syns du skriver det så fint. Så flott at du setter ord på det. Du er modig syns jeg - og tapper. Og flott. Dette skal gå. Vi står sammen med deg.<br />Mange klemmer din vei <3Spireahttps://www.blogger.com/profile/01699619239451167468noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3138171897556309620.post-45059368501542605092013-01-11T17:06:09.560+01:002013-01-11T17:06:09.560+01:00Kjære, kjære deg!
SOM jeg kjenner meg igjen, dett...Kjære, kjære deg!<br /><br />SOM jeg kjenner meg igjen, dette kunne jeg omtrent skrevet selv for akkurat et år siden. Et eller kanskje to steg fram, og så, rykk langt tilbake... Jeg saumfarte nettet og fant noen som var foran i løypa og hadde delt sin sorg på bloggen sin etc. Det var godt å lese når jeg ikke helt klarte se at veien skulle bli lettere igjen for min del. Sorg er et rykkete prosjekt. Og det blir faktisk bedre igjen, og igjen... Men sorgen må få ta ut sitt, tenker jeg også, vi har mistet våre etterlengtede, umistelige små skatter, og en stor del av framtida vår. Det tar tid og energi å finne en ny vei framover. <br />Jeg ønsker deg alt godt! <br />Varm klem fra en annen englemammaAnonymousnoreply@blogger.com