Advent og bryllupsglimt

Dagene går.

Det er blitt desember og advent, og jeg er 33 + 3 i dag. Kjenner endel mer kynnere nå, spesielt under bevegelse. Men det er ikke sånne vonde, farlige kynnere som sist. Men magen kan bli temmelig hard og stram og spesielt behagelig er det ikke. Så jeg synes at den fysiske formen har forandret seg litt den siste uka. Orker ikke gå lengre turer lenger. Men nå har jeg jo kommet ganske langt! Over 33 uker, jeg er overlykkelig! Bare 4 uker til, så kan hun egentlig bare komme! 

Ingrid er gått litt inn i babyverden nå - leker mye baby og vi måtte dra fram babygymmen og sette den sammen så hun kunne leke med den. Så nå står den klar her i stua allerede!

Vi venter litt på snøen da. Det blir liksom straks litt mer julestemning av det. Lysere blir det også. Vi hadde jo litt snø her tidligere, og på golfbanen i nærheten hadde snøkanonene stått på for fullt, så vi hadde en dag på ski. Det vil si mor lot skiskoa stå igjen hjemme og gikk heller på nye deilige Sorel-sko som jeg fikk i bursdagsgave av min kjære mann. Men Ingrid og pappan sto på ski! Må bare si at hun er utrolig flink, satte utfor bakkene i fin stil og hadde gå-teknikken inne med en gang. I fjor var jo første gang hun sto på ski, så jeg må si jeg er ganske imponert over henne. Men hun er utrolig ambisiøs og setter skyhøye krav til seg selv... Vi får bare prøve å fremme gleden og det å ha det morsomt framfor prestasjon, men hun er en sånn type -  og har vært det hele tiden i alt hun har foretatt seg - at er det noe hun ikke klarer, så tar hun det som et personlig nederlag.

Jeg hadde jo lovet bilder fra bryllupet, og her kommer det noen!

Jeg har jo valgt å være anonym her på bloggen, så det blir jo litt begrenset da...

Uansett; her er et lite dryss av glimt fra dagen vår: 

Just married!

I går, 5. oktober, ble jeg og min kjære smidd i hymens lenker! 

Dagen før og hele natten skylte regnet ned som en foss, men på formiddagen på den store dagen sprakk skyene opp og forvandlet dagen til en gyllen drøm. Det ble akkurat en sånn oktoberdag som jeg har fantasert om at min bryllupsdag skulle bli: fantastiske høstfarger badet i strålende klart oktobersollys. Det var til og med så god temperatur at det var behagelig å oppholde seg ute i min stroppeløse brudekjole.

Vi hadde en flott vielse i "min" gamle steinkirke fra 1200-tallet. Etterpå var det fotosession før det bar videre til middag og bryllupsfest. Maten var aldeles utsøkt, helt perfekt, stemningen på det lille gjestgiveriet fra 1877 var avslappet og intim, hjemmekoselig -men likevel ærverdig. Gjestene koste seg og vi koste oss, og det ble et orntlig lystig lag! Vi fikk til og med levende musikk, da en av gjestene dro fram hardingfele og vi danset bryllupsdansen vår til Fanitullen!

Dagen vår ble en helt spesiell og minnerik dag. Perfekt- fra start til slutt.

Vi har tatt mange bilder, men ikke fått dem enda. Det kommer et eget innlegg med bilder fra dagen så snart vi mottar dem.

Bryllupsforberedelser og tingenes tilstand

 

Endelig orker jeg å sette meg ned for å skrive litt. Det er så mye som foregår at det blir litt for mye av det gode kjenner jeg- eller skal jeg heller si for mye av det vonde...

Jeg har vært sengeliggende siden mandag ettermiddag, da jeg plutselig fikk akutte ryggsmerter. Tenkte at dette må være bekkenløsning av verste grad, gikk (krøkte meg) til legen og ble sykemeldt 100%. På disse dagene har jeg nesten ikke klart å gå, stå eller sitte. I går hadde jeg time hos jordmor og hun fikset en time hos fysioterapaut i dag, så om litt drar jeg dit. Får håpe at de finner ut av hva det er og at jeg kan få en slags behandling for det. I dag er jeg imidlertid mye bedre heldigvis, litt typisk, men er jo selvfølgelig ingenting som er bedre enn det!

Noe jeg ikke har skrevet om her på bloggen er at det nærmer seg brylluppet vårt med stormskritt. 

Jeg har rett og slett ikke orket å skrive rundt det - fordi det har vært så vanvittig mye styr her i form av sykdom, engstelse og stress. Dette har gjort at brylluppet vårt har kommet helt i bakgrunnen og egentlig bare vært en ytterligere stressfaktor for mitt vedkommende. Har ikke klart å glede meg til det - eller over det fordi det har druknet i all kaoset av sykdom og stress. 

Endelig begynte jeg å slappe av. Jeg fikk svar på en test som var normal som jeg tok i forbindelse med forrige UL, og begynte å senke skuldrene over svangerskapet. Så - BANG- streiker ryggen og jeg ser for meg at jeg i verste fall må bruke hjelpemidler oppover kirkegulvet...

Vi gifter oss 05.oktober. 

De som har fulgt meg husker kanskje at vi forlovet oss på julaften i fjor og vi tenkte på å gifte oss høsten på det året vi sto på terskelen til. Etter at jeg ble gravid og tiden har gått, har vi vært litt til og fra om vi kanskje skulle ha utsatt det et år, men vi landet på å hoppe i det og gjøre det denne høsten som vi hadde tenkt. Hadde vi visst hvordan ting skulle være den siste måneden hadde vi nok tenkt oss om enda en gang, men det visste vi jo ikke... Så derfor blir det gjennomført tross alle hindringer!

Med ryggen på bedringens vei, føler jeg at jeg kan begynne å glede meg - hvertfall litt.

Vi har fått ordnet med det meste og detaljene begynner å falle på plass. 

Vi skal vies i kirken på mitt hjemsted. Så skal vi ha en intim middag med aller nærmeste familie og forlovere på et kjempekoselig gjestgiveri. Etterpå har vi åpnet opp for at venner og bekjente kan komme og være med å feire oss. Det blir forholdsvis enkelt, men omgivelsene er fantastiske og jeg vet at maten der er av ypperste kvalitet, så jeg tror det likevel blir veldig flott. 

Jeg håper hvertfall det!

Ok, nå må jeg nesten gjøre meg klar for å dra til fysiotime. Blir spennende å se hva de finner ut og hva som kan gjøres.