Fullgåtte 17 uker idag. Mener selv at jeg har fått tydelig kul på magen, selv om andre neppe ville sett at jeg er gravid. Jeg ble ikke så veldig stor med Ingrid, magen kom seint og satt hele tiden langt oppe. Kan se ut som at dette blir omtrent på samme vis.
Denne uka har jeg begynt å kjenne de første spede tegn på liv! Små, men ganske tydelige bevegelser i nedre del av magen. Rart, gøy og uvirkelig.
Halsbrann var den verste plagen jeg hadde i mitt forrige svangerskap. Og denne gangen også har den slått til. Jeg har drikke mye Nyco, har ikke orket å begynne med Gavisconen, syns den er så fæl! Men så fikk jeg tips om mandler. Jeg gav det ikke så mye sjans, men knasket i meg noen. Og jammen så hjalp det! Det tok faktisk flere dager før det meldte seg på nytt! Og da tok jeg noen få, og det ble borte. Så mandler er faktisk et hett tips til dere som sliter med halsbrann, i alle fall halsbrann forårsaket av graviditet!
Barn er virkelig fulle av innfall, og mange rare og dramatiske situasjoner må man regne med når man har barn. Under Hvaler-oppholdet samlet Ingrid seg en fin samling med skjell og sneglehus og i dag når vi skiftet bleie (selv om vi for tiden driver med do-/pottetrening, blir det noen bleier innimellom) begynte hun å synge : "putte den i nesa, putte den i nesa", og da ser jeg at hun putter et av disse små sneglehusene opp i det ene neseboret. Jeg får henne opp i en viss fart og ser sneglehuset inni nesa, og før jeg får forhindret det plukker hun seg i nesa med fingeren, og da kan jeg ikke se det lenger. Alle forsøk på å snyte det ut, lukte på pepper og nyse det ut osv, er fånyttes og vi drar ned på legevakta. Der slår hun seg fullstendig vrang og lar ikke engang legen få komme til å kikke. Vi ble sendt ned til sykehuset i Skien, (lyder det kjent? Det begynner å bli et mønster at vi må haste ned til sykehuset!) til øre-nese-hals-avdeling. Legen her i bygda mente at vi kanskje måtte legge Ingrid i narkose for å få ut sneglehuset. Jeg har nesten angst for narkose, og vegrer meg for å legge katta i narkose liksom, så dette var noe jeg syntes var helt fryktelig. Men heldigvis slapp vi det. Legen var veldig flink med henne, fikk til en kommunikasjon med henne, der de ble enige om at sneglehus ikke hadde noe i nesa å gjøre og at det var best å få det ut. Hun satt veldig fint når han kikket etter det, men måtte holdes når han trakk fram en tang for å få det ut. Men det gikk! Vi slapp narkose og kunne lettet vende nesene hjem - uten sneglehus denne gangen.
De barna, de barna! Ikke særlig stas når det holder på, men egentlig en ganske festlig historie å fortelle i etterkant...
