En ny epoke

Stemningsbilde fra i sommer. Nydelig solnedgang på Hvaler.

Det er på tide med en aldri så liten oppdatering nå, for her har det skjedd forholdsvis store forandringer! Ikke bare har vi blitt en familie på fire, men mannen har fått ny jobb og jeg har jammen BLITT STUDENT igjen! Jeg tar nettbasert lærerutdanning på deltid, et tilbud som kun høgskolen i Telemark har. Vips, så er eksamen, forelesninger og oppgaver ikke lenger en saga blott! Jeg har forelesning to dager i uka på nett i sanntid, altså direkte. Det er helt genialt! Jeg kan sitte i mitt eget hjem med kosebukse og nykokt kaffe og følge en forelesning, slipper hele stresset og tiden det tar med å skulle komme meg til og fra skolen. Noe som er gull når man er småbarnsmor! Lille Solveig pleier å være hos besteforeldrene sine imens, og det går veldig bra. Det er med glede at jeg kan si at jeg føler meg så tilfreds med hvordan min hverdag har utviklet seg. Da jeg tok steget og søkte på skolen var det med splittet sinn, for det var et drastisk steg å ta og veldig skummelt. Jeg var redd for å angre og tenke at "hjelp, hva har jeg gjort??" Men jeg føler bare lettelse, jeg er motivert og synes det er gøy!
Jeg har sluttet i gamlejobben og det er som en tung bør er løftet av skuldrene mine. Jeg var så fullstendig ferdig med jobben mentalt sett. Det har jeg vært helt siden før jeg ble gravid med lillebror. Da jeg mistet han og måtte gå tilbake til jobben med knust hjerte var det som om jeg mistet absolutt alt av gnist og motivasjon. Å komme tilbake til jobben var et mareritt. Det føltes mer meningsløst enn noen gang, og jeg ble bare mer deprimert av å være der. Nå er den jobben fortid. Når jeg tenker at jeg aldri mer skal jobbe der brer det seg et smil over ansiktet mitt! Det viser hvor riktig den avgjørelsen var for meg! Også var jeg så utrolig heldig at jeg fikk napp på en skole som jeg henvendte meg til angående vikarjobb. Så når permisjonen min er ferdig i oktober, tiltrer jeg rollen som ringevikar. Det blir veldig spennende og helt topp med hensyn til relevans til utdanningen min!
Så nå er det nye tider ja. Forandring fryder sies det, og det gjelder i høyeste grad i mitt tilfelle.

Det er på tampen av september og permisjonen nærmer seg slutten. Nå blir det ikke den enorme overgangen for meg med full jobb fra hjemmeværende. Det er deilig å tenke på. Vi har søkt barnehageplass for Solveig fra januar, fram til da er det pappaen som skal ha deltidspermisjon, så stepper besteforeldrene inn de dagene jeg har forelesning. Solveig har blitt så stor. Hun krabber og reiser seg, går såvidt med trillevogn, sitter selv. Noen ganger koser hun og storesøster seg, andre ganger er hun en plage for storesøsteren sin ;) Jeg er så glad og takknemlig for de to jentene mine. Livet er så klart ikke rosenrødt hele tiden. Men jeg er glad for å kunne si at nå har jeg det veldig bra. For to år siden var det en ganske fjærn tanke...

Lillesøster er her!

NÅ ER LILLESØSTER HER!
Det er med en ubeskrivelig følelse av glede og lettelse jeg kan skrive dette! I morra er terminen - og her sitter jeg med henne sovende på brystet mitt!

Torsdag kveld kjente jeg endel kynnere - noe det har vært lite av i dette svangerskapet- og fikk litt forhåpninger om at KANSKJE det tydet på en start?? Men var forberedt på å vente i dagevis på fortsettelsen. På natta utviklet de seg til å bli litt vonde og da morgenen kom sa jeg til mannen at han fikk se an å dra på jobben... Jeg dusjet og spiste litt frokost, skjønte at -joda, ting er på gang-  så bestemor og bestefar kom å hentet Ingrid, for barnehagen hadde plandag, også dro vi til sykehuset. Vi var der ca litt over kl 1100, 1419 kom vårt lille vidunder! Fra jeg målte 5 cm åpning til jeg fikk pressrier var vel bare snakk om 10-15 minutter. Det gikk så utrolig fort. Tror jeg hadde 4-5 pressrier, så var hun ute. En helt ubeskrivelig følelse. Helt vilt! Jeg var så tilstede, jeg kjente så godt hvordan hun kom og forløselsen når hele henne var ute. En vanvittig smertefull sjau, men så vilt og sprøtt og fantastisk!

I går kom vi hjem og det er så koselig å være hjemme hos storesøster. Da hun besøkte oss på fredagskvelden og skulle hjem, fikk hun en voldsom reaksjon. Hun gråt og gråt mens hun gjentok "baby, baby!" Det var ikke oss hun ikke ville forlate, men lillesøster. Jeg knytter det direkte opp mot tapet av lillebror. Hun var rett og slett redd for at ikke lillesøster heller skulle komme hjem...

Men nå er hun her! Verdens fineste lillesøster.






 

Emosjonell cocktail

 

November. 

De gylne oktoberdagene med flammende høstløv på trærne dro raskt forbi. Naturen er stort sett i bruntoner og trærne spriker med tomme grener. Men det er også vakkert syns jeg. Det er vakkert å gå morgenturen min i stille novembertåke, mens det drypper fra trærne. 

Jeg kjenner mye på både vemod og takknemlighet om dagen. I magen vokser lillesøster. Det er ei livat jente dette også kjennes det ut som. Masse masse liv og røre! I dag var jeg på UL igjen og hun beveget så mye på seg at det var nesten vanskelig å få tatt målene. Blodgjennomstrømming i navlestrengen fikk han rett og slett ikke til å se på, men sa at det hadde ingen hensikt heller siden aktivitetsnivået indikerte på at dette var mer enn bra nok. Jeg har normalt med fostervann og livmorhalsen er lang. På lørdag er jeg 30 uker! 

I dag snakket vi om at lillesøster kunne høre stemmen til Ingrid gjennom magen min. Da spurte Ingrid om lillebror også kunne det. Da jeg spurte om hun tenkte på lillebror av og til svarte hun kontant ja. Jeg sa at jeg tenker også mye på lillebror. Jeg tenker på han hver dag. 

Den siste tiden har sorgen kommet litt frem igjen. Jeg trenger nemlig ikke være trist - eller bli trist av å tenke på han lenger. Men akkurat i det siste har jeg fått plutselige stikk av sorg. Da jeg satt hos legen og hadde hatt kontroll. Da jeg var innom butikken og kikket på babytøy og så små gutteklær til nyfødte. Da jeg kjørte til sykehuset idag og hørte en sang på radioen. 

Og hånd i hånd med denne sorgen går gleden og forventningen om lillesøster og den vanvittige kjærligheten til - og takknemligheten over Ingrid. En kjærlighet som nesten kan føles smertefull. Flere ganger om kvelden går jeg inn til henne, ser på henne, strykker henne over håret, kinnet, armene, ryggen, føttene. 

Takker Gud for at hun er frisk og sterk. Hvisker til henne at jeg elsker henne.

I helgen ville hun på piknik hos lillebror. Så da hadde vi en novemberpiknik med varm kakao på termos, popcorn, stjernehimmel og tente lykter. Det var så hyggelig. Ingrid og pappan syklet ned mens jeg kjørte bil. Men hjem igjen ville Ingrid sitte på med bilen og det skjønner jeg godt! Begynte å bli temmelig hustrig og kaldt.

På tide å ta kvelden her. Sover ganske dårlig for tiden. Hvis jeg våkner på natta, pga dobesøk eller at Ingrid våkner, kan jeg ligge opptil 2 og 3 timer før jeg sovner igjen. I natt lå jeg våken i nesten 4 timer, så håper virkelig jeg får en bedre natt nå! I dag har jeg følt meg som overkjørt av en veivalser. Ømme muskler i ryggen, latent hodepine og supertrøtt.

Senga neste!

Værfrustrasjon, engstelse, mimring og bryllup

1. juli. 

Men hvor er sommeren??? Fikk et godt spørsmål fra lille Ingrid her om dagen: Mamma, når blir det sommer?

Mye regn, grå himmel og ikke mange varmegradene får ikke akkurat sommerfølelsen til å blomstre. Kjenner at jeg begynner å bli utrolig lei av år etter år med ikke-somre og har fryktelig lyst på en solferie. Men det spørs om det blir noe denne sommeren heller. Jeg kvier meg for alle ting som innebærer en ørliten risiko for gravide (å fly for eksempel) og er livredd for at katastrofen skal inntreffe på et fremmed sted. Ja, jeg er mye engstelig. Selv om jeg stort sett er rolig i hverdagen skal det ikke mye til før jeg blir redd, og jeg føler meg vel egentlig aldri helt trygg. Det er på ingen måte slik at jeg går rundt og svartmaler og tror at dette umulig kan gå bra, jeg er ved godt mot! Men redselen lurer rett under overflaten. Jeg har allerede hatt et par episoder der jeg har vært livredd for - og nesten overbevist om at - jeg har mistet, eller vært i ferd med å miste. Håper på rolige uker framover nå.

Jeg må tenke på denne dagen for 4 år siden. Det var en helt utrolig varm dag. Juni måned 2009 hadde vært veldig varm og jeg tilbragte dagene på verandaen, fortrinnsvis i skyggen, med radio og noe kaldt å drikke. Walking on a dream med Empire of the sun og Ambitions med Donkeyboy gikk hyppig på lufta. Jeg hadde hatt termin to dager før, og var lei og veldig klar for at noe skulle skje snart med hybelboeren i magen. Senere var jeg på kontroll og det ble bestemt igangsetting dagen etter. Jeg hadde litt høyt blodtrykk, så legene ville ikke la meg gå lenge over tiden. Senere den kvelden dro vi og badet. I nydelig nesten lunka vann! Og den natten fikk jeg rier! Vi dro til sykehuset dagen etter - til den avtalte timen min - og der fikk vi greie på at fødselen var igang. Så da var det bare å vente, og litt etter kl 2130 var min vidunderlige, fantastiske datter i armene mine...

Fire år siden. Det er utrolig som tiden går, samtidig som jeg føler at hun alltid har vært en del av livet mitt. Fire år med glede, takknemlighet og stolthet. Hun har gitt meg engstelse og frustrasjon, men hun har også hjulpet meg gjennom noen av mitt livs vanskeligste og tøffeste dager. Hun har gitt meg evnen til å føle en kjærlighet som ikke lar seg beskrive med ord, som overgår alt. Jeg gleder meg til hver dag med henne.

I helgen var vi i bryllup til en av mine kusiner. Det var en nydelig seanse i et privat kapell på en gammel prestegård med påfølgende middag og fest. Regnet silte, men det skjønne brudeparets forelskelse og lykke gjorde dagen skinnende, og utpå kvelden lå fjellsidene badet i gyllent sollys. Ingrid storkoste seg på voksenfest, danset til bandet og menget seg med gjestene. Jeg dro hjem med henne halv tolv på natten. Før hun gikk fikk hun selveste brudebuketten! Gjett om det var stor stas!

Brudebuketten. Ikke fullt så fresh på tredje dagen, men fortsatt vakker!

Om en uke går jeg ut i ferie. Jeg blir nok ikke helt borte, men vil likevel ønske dere en riktig fin sommer! Sol eller ikke sol...

Om glede og sorg

Når du er lykkelig

skal du se dypt inn i ditt hjerte,

og du vil oppdage at bare det

som har gitt deg sorg

kan gi deg glede.

Når du er ulykkelig,

skal du igjen se inn i ditt hjerte,

og du vil oppdage at du gråter

for det som før har gitt deg lykke.

Noen av dere sier:

“Gleden er større enn sorgen”

andre sier: “Nei sorgen er størst”.

Men jeg sier at de er uatskillige.
Sammen kommer de, og når den ene
sitter alene med deg ved sitt bord,
skal du huske at den andre
sover i din seng.

Fra Profeten av Kahlil Gibran

Sorgen og gleden, de vandrer til hope

Denne helgen har vært en spesiell helg, en helg som har stått i motsetningenes tegn. En helg med innhold av både glede og sorg.

Forrige helg gikk en som sto oss nær bort. Etter flere år med sykdom var det slutt. Så dette har vært en helg med begravelse og ettertanke, men også med sosial omgang, vinteraktiviteter og glede. 

Jeg har kjent på min fortsatt relativt ferske sorg over Lillegutt og jeg har kjent på "gammel" sorg over andre kjære personer som har gått bort. Jeg har fundert på livet, på det meningsløse i skjebnens renkespill og tenkt at kanskje det er en mening likevel, en skjult mening som kanskje er en del av en helthet...

Livet er rart. Det er sammensatt og komplisert. Mellom sorg og tankefullhet var det også plass til å sette pris på hverandre. Kjenne glede og kjærlighet til hverandre. Vi var ute og gikk på ski, Ingrid har nemlig fått seg ski og vi gleder oss stort over å se hvordan hun går på med energi og tålmodighet. Jeg hadde aldri trodd at hun kunne være så tålmodig. Hun er en type som blir fort frustrert og - ja rasende- dersom det er noe hun ikke får til. Men på skia viser hun vilje og gå-på-humør som aldri før! Uredd setter hun utfor bakker - mer eller mindre på huk, detter litt kanskje, men opp igjen! Fantastisk jente. Vi er så stolte av henne både jeg og pappan. 

Sorgen og gleden, de vandrer til hope. Det er virkelig en sannhet som vi har erfart det siste halve året.

I full gallopp

Måtte bare dele dette herlige bildet av Ingrid og hennes første gallopp! 

Jeg går jo på voltige-kurs hver mandag og dette er Ingrid veldig opptatt av. Hun er generelt veldig opptatt av hester og ridning. Hun har jo ridd noen ganger, men det har ikke blitt veldig mye. Så jeg tror kanskje det må være fordi jeg rir, også kanskje fordi hun har sett mye på Pippi. Hvertfall så maser hun hver gang vi hilser på en hest om at hun "vil ri på hesten!" Og hun leker at hun rir og elsker å sitte på mammas rygg mens jeg "gallopperer" avgårde. ( Jeg ville blitt meget takknemlig for å bli erstattet med en orntlig hest! Både av den ene og den andre grunnen, he he..) 

I går kom hun opp til ridesenteret sammen med bestemor og bestefar, og da fikk hun lov til å ri litt. Hun var virkelig helt i hundre. " Jeg vil ri på hesten !" ropte hun - ingen nøling. Så jeg lempet henne opp og hoppet opp bak henne. Hun fryydet seg! Sang av glede. Så både travet og gallopperte vi. I voltige har hesten på seg en voltige-gjord - altså en innretning som er spent rundt magen på hesten med bøyler som voltigeutøveren kan holde seg i. Disse bøylene gjorde det perfekt for henne å holde seg fast, også med meg bak så var det en helt trygg affære. Dessuten ble jo hesten longert av en annen person, så jeg kunne bare konsentrere meg om tryggheten til Ingrid - noen andre kontrollerte hesten. 

Det var så utrolig gøy å se hennes entusiasme og glede! Dette var virkelig helt topp og fikk meg til å tenke at -åh, dette skulle vi ha gjort mer! 

Etterpå fikk hun alle til å le da hun hoppet rundt på tønna ( en tønne med voltigeutstyr som man kan øve seg på istedenfor å slite ut hesten. ) og gjorde triks helt i riktig voltige-ånd. 

Jeg syns bare hun er så utrolig kul og vidunderlig !

Tanker fra et mammahjerte

Jeg må bare si det, til tross for at det hørtes klisjéaktig ut: men å bli mamma er bare helt...ja, fantastisk!

Korreksjon: å være mamma er helt fantastisk. Den kjærligheten jeg føler for min datter er så stor, så unik, så enorm at det kan egentlig ikke beskrives. Dere som ikke har barn har faktisk ingen forutsetninger for å vite hvordan det er, hva det gjør med deg som menneske. Før jeg ble mamma hadde jeg selvfølgelig en forestilling om hvordan det ville være. Og til en viss grad stemte den forestillingen. At den kjærligheten skulle overgå det meste for eksempel. Det gjør den, men hvordan det ville være å kjenne denne kjærligheten i praksis, kunne jeg ikke vite på forhånd.

Å bli mamma gav flere emosjonelle følger for meg. Det første som viste seg - og som egentlig overasket meg litt - var mitt voldsomme behov for å ha henne nær meg! Jeg som hadde sett for meg å ha henne i sin egen seng, synes plutselig at hele den tanken var uutholdelig! De første nettene lå hun hos oss, men etter en uke eller så, la vi henne i senga si. Jeg mener det; senga sto kanskje 90cm fra vår seng, men disse centimeterne fortonet seg som kilometere for meg! Jeg syns hun lå altfor langt unna meg! Og i likhet med millioner av andre mødre rundt om i verden, lå jeg og lyttet intenst etter pusten hennes. Dere ikke-mammaer kan nok riste litt på hodet og smile litt overgitt i skjegget over slikt hysteri, men bare vent! ;)

Å føle sånn uenderlig kjærlighet kan også tynge. Det enorme ansvaret som det er å skulle ta seg av et barn, redselen for at noe skal skje... Der jeg som gravid fløy rundt og levde livet mitt omtrent som før; rei på hesten, stod på slalom, var ikke engstelig over graviditeten i det hele tatt. Det snudde om da jeg hadde en liten i armene!

I dag er engstelsen byttet mer ut med glede. Selvfølgelig føler jeg engstelse fra tid til annen, det sier seg selv at det å være forelder innebærer en god dose med engstelse, faktisk resten av livet....Men gleden! Gleden over at et så fantastisk menneske finnes! Jeg kan gå rundt på jobben og plutselig kjenne en ilende lykke gjennom kroppen over tanken på Ingrid! At hun er. At hun er min datter. Jeg gleder meg hver dag til å komme hjem til henne, eller til å hente henne i barnehagen. Se henne lyse opp i et stort smil når hun ser meg og hvordan hun løper mot meg mens de små fjonene på hodet virrer i vinden.
Hun er så god, så snill, så vakker, så bestemt, så temperamentsfull, så kul! Hun er en storm, en hvirvelvind, så full av strålende liv!

Å bli mamma forandret meg som menneske. Ikke så mye min personlighet kanskje, men mitt livssyn. Jeg har fått andre prioriteringer. Jeg ser verdien i andre ting enn jeg gjorde før. Jeg ser annerledes på livet rett og slett. Fokuset er endret. Perspektivene er endret. Livet føles mer verdifult!

Regnværsdag og lykkelig!

Det er så deilig å være tilbake! Da jeg satt på flybussen hjemover ilte det glede gjennom kroppen min når jeg tenkte på at nå ser jeg snart Go'jenta mi igjen! Hun var i seng, men hadde ikke sovnet og hun kom mot meg og slo armene om meg, så blid så blid! Hun er bare det beste på denne jord! Så full av kjærlighet. Kompromissløs kjærlighet.

Uendelig tillitsfull.

Tenk at hun forbinder meg med det tryggeste i verden. Det er nesten litt skremmende å tenke på...

Hun taklet mitt fravær veldig godt. To netter hadde hun våknet og spurt etter mamma, men da pappan sa at: "Mamma er jo i Haugesund", hadde hun godtatt det og lagt seg til å sove igjen. Jeg er stolt av henne! Hun er så trygg og klok og god. Med meg gikk det også bra. Jeg savnet henne, ja. Men det gikk! Det gikk i ett fra kl 0800 til midnatt hver dag, så det var rimelig travelt. På 4 dager fikk jeg sett 15 filmer. Mye bra og noe mindre bra. Også har jeg lært at jeg faktisk kan være litt borte fra datteren min uten at verden går under av den grunn! Betryggende å vite...

På impuls meldte jeg meg på et voltigekurs, det vil si min venninne meldte oss på. Første gang er i kveld, og jeg kjenner at jeg gleder meg! Skal bli fint å komme meg ut av huset sammen med en venninne og gjøre noe gøy! Noe som inkluderer hest og som kan bli en ny erfaring! Får dessuten trent opp balanse, styrke og kanskje litt mot? Blir veldig spennende!

Laura

Mmmmm...

• Lukten av nyslått gress/ høy
• lukter fra skogen etter et regnskyll; mose, jord, bartre, sevje, sopp
• lukten av pappesker
• lukten av hest - ikke skitten ammonniaklukt, men lukten av ren hest!
• lukten av lær
• lukten av huden til datteren min
• den lukten man kjenner når man snuser en katt rett over øyet
• jasminer
• nyperoser
• liljekonvall
• lukten av jordbær
• lukten av nykokt kaffe
• lukten av helt ny bakst
• lukten av sjø
• sitrusfrukter
• tjære
• lukten av nyskåret treverk/ ren flis
• syriner
• lukten av bøker

L