Velkommen 2014!

Godt nyttår!
Her står jeg på terskelen til 2014 fylt av spenning, undring og forventning over hva det nye året vil romme! Terminen min nærmer seg nå, og det kjennes. Jeg veksler mellom utålmodighet og engstelse på at lillesøster skal melde sin ankomst. Jeg er spent på fødselen, men gruer meg ikke. Man har jo alltid tenk-hvis-tanker, men de får ikke ta overhånd...

Jula var... ja hva skal jeg si? Vi hadde det fint. Vi koste oss og gledet oss over Ingrid. Vi feiret med mine søstre denne gangen og det var veldig hyggelig. På en annen side var jula litt rar. For det første får jeg sorgen over lillebror tettere på meg. Det føles rart å være der som jeg skulle ha vært i fjor. Høygravid ved juletider. Vente på en liten på nyåret...
For det andre var jeg svært plaget med bekkenløsning hele jula og måtte stort sett halvligge i en sofa.
Dessuten; ute var det 6 varmegrader, grønne plener og silregn - null julestemning. Ingrid fikk også sin første ørebetennelse der vi hadde en urolig natt med smerter i øret og to dager med feber. Men dette leget seg selv og hoiet fort over.

Det er helt utrolig og surrealistisk å tenke på at ved utgangen av denne måneden har vi lillesøster her. Da har vi et barn til! For det SKAL vi, vi tenker ikke på alternativet! Det MÅ gå bra og det SKAL gå bra denne gangen. For noen dager siden spurte Ingrid meg om lillesøster skulle dø... Det gjør så vondt i meg over at hun må sitte med en erfaring av livets brutalitet allerede i så ung alder. Av og til blir jeg redd for hva dette kan ha å si for henne på sikt. Hun virker jo som en skikkelig gla'jente nå, harmonisk og trygg. Men hva om det dukker opp i senere alder? Hun har snakket mye om lillebror i det siste. Mer enn før. Tegner familiebilde av mamma, pappa, seg selv, Sniff(pus), lillesøster i magen og lillebror i himmelen. Noen ganger med vinger. Og hun er veldig opptatt av lillesøster! Koser med magen min og snakker til den - eller til henne da! Det blir så stort når hun er her...

Og slik går no dagan...

I dag våknet jeg opp med rygg-vondt igjen. Musklene langs ryggraden på hele venstre side er utrolig ømme og det sprer seg også utover bekkenet. Herlig! For å sitere Teskje-kjerringa: " Også akkurat i dag som jeg skulle på julehandel." Ja, hadde planer om å gjøre en orntlig innsats og få de siste julegavene unna i dag, men de planene måtte dessverre skrinlegges. Utrolig frustrerende å ligge her og være rastløs og føle på alt man skulle ha gjort!

Jeg må si at jeg venter med utålmodighet på at dette svangerskapet er over. Å få lillesøster i armene mine først og fremst, men også på å få kroppen min tilbake. Jeg skal ikke påstå at det er en god og behagelig tilstand å være i tredje trimester. Jeg føler meg tung og stiv og sprengt. De siste ukene har det oppstått et voldsomt press mot mellomgolvet og lungene, noen ganger føler jeg at jeg ikke får puste orntlig og ribbeinsbuen er helt øm. Jenta ligger lavt i bekkenet nå med hodet ned, så hun presser og sparker nok endel mot øvre sjikt av magen min. I går var jeg veldig plaget med dette og tror nok at det er derfor det har satt seg vondt i ryggen min i dag. Jeg prøver å kompensere for ubehaget, blir anspent og bærer kroppen feil. Pluss at det blir vanskeligere og vanskeligere å ligge godt om natta.
Bare små- men akk så viktige- detaljer som å slippe halsbrann, kunne ta på sokker og sko uten vondt, kunne sitte og ligge i hvilken stilling man vil - ja det skal bli helt fantastisk! Jeg føler på en måte at jeg har gått gravid så lenge. Jeg gikk jo 21 uker i fjor, så var det en liten pause i en surrealistisk tilstand av vakuum og sorg og lengsel og smerte, så var jeg gravid igjen.

I dag er jeg 34+4. På julaften og nyttårsaften er jeg henholdsvis 36+3 og 37+3. Da begynner det virkelig å nærme seg! Jeg føler meg bare som en rugemaskin. Gjør litt husarbeid, gjør ærend på butikken, går på bassengtrening og kontroller. Det er grunnen det dagene går i. Helgene blir litt mer aktive. Da blir jeg gjerne med ut og får luftet meg. Forrige helg var vi på tur i skogen, til en gapahuk som barnehagen disponerer rett i nærheten. Der grilla vi pølser sammen med naboen som har en gutt like gammel som Ingrid og som nettopp har fått en baby. På søndag var vi i lavvoen til barnehagen på foreldre-og-barn-treff med mer grilling og lek. Før det var Ingrid og pappaen på ski. Jeg/vi er velsignet med en mann/ super-pappa som er veldig aktiv og finner på masse gøy med datteren sin. Han er virkelig verdens beste pappa!

Så hva gjør jeg i dag? Jo, ligger på sofaen med varmefladke mot ryggen og trøstespiser hjemmelagde Brune pinner, klementiner og kiwi. Og satser på at ryggen er bedre i morgen!

Advent og bryllupsglimt

Dagene går.

Det er blitt desember og advent, og jeg er 33 + 3 i dag. Kjenner endel mer kynnere nå, spesielt under bevegelse. Men det er ikke sånne vonde, farlige kynnere som sist. Men magen kan bli temmelig hard og stram og spesielt behagelig er det ikke. Så jeg synes at den fysiske formen har forandret seg litt den siste uka. Orker ikke gå lengre turer lenger. Men nå har jeg jo kommet ganske langt! Over 33 uker, jeg er overlykkelig! Bare 4 uker til, så kan hun egentlig bare komme! 

Ingrid er gått litt inn i babyverden nå - leker mye baby og vi måtte dra fram babygymmen og sette den sammen så hun kunne leke med den. Så nå står den klar her i stua allerede!

Vi venter litt på snøen da. Det blir liksom straks litt mer julestemning av det. Lysere blir det også. Vi hadde jo litt snø her tidligere, og på golfbanen i nærheten hadde snøkanonene stått på for fullt, så vi hadde en dag på ski. Det vil si mor lot skiskoa stå igjen hjemme og gikk heller på nye deilige Sorel-sko som jeg fikk i bursdagsgave av min kjære mann. Men Ingrid og pappan sto på ski! Må bare si at hun er utrolig flink, satte utfor bakkene i fin stil og hadde gå-teknikken inne med en gang. I fjor var jo første gang hun sto på ski, så jeg må si jeg er ganske imponert over henne. Men hun er utrolig ambisiøs og setter skyhøye krav til seg selv... Vi får bare prøve å fremme gleden og det å ha det morsomt framfor prestasjon, men hun er en sånn type -  og har vært det hele tiden i alt hun har foretatt seg - at er det noe hun ikke klarer, så tar hun det som et personlig nederlag.

Jeg hadde jo lovet bilder fra bryllupet, og her kommer det noen!

Jeg har jo valgt å være anonym her på bloggen, så det blir jo litt begrenset da...

Uansett; her er et lite dryss av glimt fra dagen vår: 

Julehilsen

God jul.

Vi nærmer oss slutten av dette året.
2012 - som ble et år med omveltninger.
Men mer om det i et eget nyttårsinnlegg, jeg ville egentlig fortelle litt om hvordan jula har vært i år.

Denne jula som jeg gruet meg sånn til - den ble faktisk ikke så ille. Til tross for omstendighetene... På toppen av alt ble Ingrid syk på lillejulaften med dyp hoste og feber. Men med paracet i ny og ne hadde hun sine gode perioder gjennom julaften, og jeg tror nok at det var en suksess for hennes del med julenissebesøk og gaver. 

På ettermiddagen - før vi dro til svigers for julefeiring - var vi selvfølgelig til lillebror og tente lys. Steinen hans sto der med nysnødryss, kald og stille. Men moren og søsteren til herr Laura hadde allerede vært der, så det sto to lykter og lyste der da vi kom. Jeg ble stående der litt alene når herr Laura og Ingrid tuslet mot bilen igjen. Der jeg tidligere har kjent det godt å være på graven kjente jeg nå på sorgen og følelsen av urettferdighet og meningsløsheten over at ting er som de er. At vi ikke fikk beholde den lille gutten vår.
Du skulle jo ha vært hos oss! 

Men det er du ikke. 

Du dro hjem isteden. 

Men en hyggelig overraskelse ventet meg under gaveseansen senere på kvelden. 

Midt under kaos og ståhei, intense barn og rasling med gavepapir åpner jeg opp en liten gave fra herr Laura. I en blå eske ligger to ringer i gull - forlovelsesringer!

Vi har jo snakket om giftermål mange ganger opp gjennom åra egentlig, vi har faktisk vært sammen i 12 år... Men vi har aldri fått ut fingeren, for å si det slik. Så fullstendig ut ifra det blå var det ikke, men det var likevel ikke forventet og overraskelsen var stor! Koselig å kunne fortelle familie og venner en hyggelig nyhet igjen...

2.juledag var Ingrid pigg igjen etter en feberfri natt, og vi dro til min barndomsbygd. Så nå er vi her, og det er deilig. Det er nesten klisjéaktig vakkert ute med puddersnø og klare måneskinnsnetter. Vi aker og koser oss og har det veldig sosialt. Ingrid storkoser seg og jeg føler at jeg har mer energi. Jeg nyter tiden her og tenker ikke så mye på kommende dager.

Strålande jul - en anbefaling

I dag fikk jeg lyst til å dele et julemusikk-tips. 

Albumet Strålande jul med Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø er noe jeg har hørt mye på denne adventen. Nydelige harmoniske melodier framført av Sissels overjordisk vakre vokal og Odds lune stemme gjør dette til en musikkopplevelse av de heller sjeldne. 

Som Aftenposten skrev i anmeldelsen sin da plata kom ut i 2009:

Det er fort gjort å miste julens egentlige budskap av syne i alt det kommersielle maset og ståheien som er blitt denne høytiden til del. I den forbindelse skaper det årlige utbudet av julekonserter, juleplater og annet ståk en slags nummenhet allerede før det hele starter. 

Derfor oppleves «Strålende jul» som en befriende positiv opplevelse. Endelig noe som hverken er klamt, kynisk markedstilpasset eller dynket i overfladisk føleri. 

Melodiene, arrangementene og tekstene er heller hjemmekjære, inderlige og oppriktige. Duoen har forkastet det pompøse til fordel for en enklere, mer jordnær tilnærming hvor blant annet folke- og countrymusikkens virkemidler har fått virke i samspill med Nordstogas velutviklede musikalske kunnskap om hva som klinger godt sammen.Man blir ganske enkelt bergtatt av hva han har fått til.

Dette albumet beveger seg i en litt mer "seriøs" del  av julemusikklandskapet. Det ligger ganske langt unna amerikanske klassikere som Silver Bells, It's beginning to look a lot like christmas, Santa Baby og lignende. Skjønt dette er også julemusikk jeg liker å høre på. Men Strålande jul har en dybde som passer meg godt i disse dager. 

Sjekk det ut! Det ligger tilgjengelig på både Wimp og Spotify.

Om jeg skal trekke fram noen spesielle sanger som personlige favoritter kan jeg nevne Upp gledjest alle gledjest no, (som du også kan høre i dette innlegget), No høyr de gode folk, og den fagraste rosa.

Juleferie - med bitter ettersmak

I dag har jeg hatt min siste dag på jobb før jul. Jeg får en lang juleferie i år. Men jeg klarer liksom ikke helt å glede meg over det i dag. 

Jeg skulle ha vært i barselpermisjon jeg nå! Jeg skulle hatt mange måneder foran meg som skulle dedikeres til å bli kjent med babyen min. Vårt nye familiemedlem. Jeg skulle snart hatt en baby! Jeg skulle snart hatt Lillegutt hos meg...

Jeg pakker inn gaver. Jeg pynter med nye juleduker og tenner levende lys. Jeg hører på julemusikk og synger med sammen med Ingrid. Men hele tiden tenker jeg på at det skulle vært annerledes. Denne adventstiden, der det vi virkelig ventet på skulle komme rett over nyttår. Den skulle ha vært helt spesiell i år. Vi skulle ha ventet på lillegutt. 

Den ble jo spesiell... Men overhodet ikke slik vi hadde sett for oss.

Tenk at han snart har vært død like lenge som han var til. Det er ufattelig å tenke på. Den lille gutten min som kom kun på en kort visitt, satte uviskbare spor i hjertet mitt - og dro sin veg.

Så flyktig.

Tanker en novemberdag

Novemberhimmel.

I går ved middagsbordet sa den lille jenta mi: "jeg savner lillebror, jeg."

Jeg synes at hun prater mer om han nå for tiden enn det hun gjorde i begynnelsen. Det er så tydelig at hun tenker på han. Og hun forstår. Hun forstår alt. 

Her om dagen var hun inne på badet, lekte og skvaslet med noe vann, også ropte hun plutselig ut til meg: "mamma hva er det?". Jeg satt ved kjøkkenbordet og tristheten hadde plutselig lagt seg over meg, slik som den gjør av og til. Dette senset hun, inne på et annet rom! Nesten som telepati.

Åh, som jeg skulle ønske at hun hadde sluppet å oppleve dette. Jeg blir så trist når jeg ser andre søsken leke og herje sammen. Det er så sårt å se Ingrid betrakte dem, litt på siden. Hun ser så ensom ut og det stikker i hjertet mitt. Hun har ingen søsken å leke med. Enda værre: hun har en lillebror som ligger død på kirkegården. Det er liksom så trist og grelt at det er ikke måte på!

Det er vanskelige tider. For meg har livet stoppet litt opp. Det går mot advent. Jeg skulle ha begynt å glede meg til jul, kjøpe inn julepresanger og adventskalendergaver. Så skulle lillebror kommet rett etter nyttår. En midtvintersbaby. 

Nå ser jeg fram til jul omtrent med en følelse av panikk. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å håndtere årets jul. Jeg tror den kommer til å bli forferdelig for meg følelsesmessig. Alt jul betyr for meg: tradisjoner, barndomsminner, familie og trygghet. Julebudskapet. Mest av alt har jeg lyst til å hoppe over julen i år. Melde meg helt ut. Men lille Ingrid fortjener en jul i lykke og glede. Hvordan i all verden skal jeg klare å gi henne det når innsiden av meg kommer til å være som et åpent sår? 

Misforstå meg for all del ikke. For jeg elsker den jenta høyere enn alt og jeg føler sitrende lykke over å se henne og tenke på henne. Noen ganger, når livet føles ekstra tøft, tenker jeg at jeg må fokusere kun på henne. Tross alt så har jeg jo verdens nydeligste jente! Men så er jo ting blitt som de har blitt. Jeg kan ikke bare skyve vekk tapet av Lillegutt. Det er der og vil alltid være der.

Som jeg har skrevet før; jeg kjenner glede over livet. Men det har blitt komplisert. Ytterpunktene i følelseslivet ligger mye tettere. Fra svart håpløshet til lykkelig takknemlighet.

Jeg har dessuten ikke mange tanker (drømmer) om framtiden. Annen jobb og bopæl er fullstendig lagt på is for min del. 

Jeg lever fra dag til dag. 

Orker ikke tenke på framtiden. Det foregår tungt nok arbeid oppi hodet mitt som det er...

...og der bare sluttet tankerekken min.

Godt nyttår!

Enda en jul har kommet - og gått. Tida går. Før vi vet ordet av det raser vi inn i enda et nytt år.
2012. Nytt år - nye muligheter... Er det ikke det vi sier?

Julen ble feiret på sedvanlig vis med god mat og mye sosialt. Ingrid var helt elektrisk under gaveseansen på julaften og har ellers storkost seg med søskenbarn. Suslevinteren fortsetter da. ( Lyden av rislende vann fra takrenner, spruting fra bildekk og surkling under skoene - derav navnet "susle"vinter...det vil si en våt vinter, dersom det skulle være tvil..!) Ingrid fikk seg to aketurer, en på lillejulaften og en på julaften. Etter det kom regnet og uteaktivitetene ble forandret til strøing av vei og hopping på trampoline. Var visst ikke så dumt det heller da! Nyttårshelgen var vi tre søstre med familier samlet hos søsteren min i Vestfold. Det var en hyggelig og barnevennlig kveld med kalkun på bordet og fyrverkeri i to etapper - en tidlig på kvelden og en kl tolv.

Når jeg tenker tilbake på året som gikk, så innebar ikke det noen store omveltninger for min del. Bo-og jobbsituasjon er den samme. Jeg har blitt ett år eldre. Datteren min har blitt 2, snakker og kommuniserer og viser en sterk personlighet. Det begynner å bli lenge siden baby-tiden..

Nyttårsforsetter har jeg jammen i meg også!  Jeg skal bli flinkere til å nyte livet. Jeg skal jobbe med min tålmodighet, som ikke er min fremste dyd, og jeg skal bli flinkere til å se muligheter fremfor hindringer. 

Skal legge inn noen bilder til dette innlegget. Akkurat nå kan jeg ikke finne kabelen til kameraet, så jeg får ta det ved en senere anledning. Nå er jeg altfor trett, hverdagslivet er en brutal overgang fra juledager i langsomt tempo! Ønsker dere alle et godt nytt år!

Status- og litt om juleforberedelser og Pippi Langstrømpe

En kombinasjon av skrivetørke og sykdom har gjort at det har vært svært så stille her på bloggen i det siste.
Ingrid sliter fortsatt med hoste og det hele kuliminerte på torsdag i forrige uke, da hun plutselig fikk feber opp i nesten 41 grader! Så ble det tur på legevakta der det ble tatt blodprøver fra armen (ikke bare et stikk i fingeren!), og det gav litt utslag på mykoplasma, eller atypisk lungebetennelse på lekspråk. Hun går nå på antibiotika, så vi får krysse fingrene på at hun omsider blir kvitt denne leie bakterien.. Dessuten har jeg nok det samme, for selv har jeg hanglet i to uker nå med hoste og sår hals.

Dagene jeg var hjemme med Ingrid ble for det meste tilbrakt på sofan foran Pippi. Hun er så utrolig opptatt av Pippi! Vi har tatt det opp fra da det ble vist på TV og hun kan virkelig se episode etter episode etter episode! Og når Pippisangen kommer må hun opp og hoppe i sofan, til og med når hun lå og var slapp og syk måtte hun opp og ta noen hopp! Det er et bra forbilde å ha synes jeg; uredd, selvsikker, sterk, positiv, snill og rettferdig. Alle de egenskapene jeg ønsker til datteren min og som jeg skulle ønske at jeg hadde mer av selv...
Det er deilig å leve seg inn i Astrid Lindgrens verden. Det er humor og varme og hverdagsskildring av en tid som begynner å bli mer og mer borte. Og det er så utrolig annerledes dagens TV! Det er dvelende, det legges vekt på stemninger og natur og omgivelser. Jeg liker nok spesielt godt Pippi og Saltkråkan. Saltkråkan har jeg et spesielt forhold til på grunn av min parallell til barndommens sommre i Kragerø. Saltkråkan var liksom Kragerø det!

Innimellom jobb og sykefravær har det faktisk også blitt noe juleforberedelser. Jeg har fått de aller fleste gavene i boks, nye julekjoler til Ingrid, samt ny julekjole til meg selv har jeg fått kjøpt! Julekortene er bestilt. I dag tenkte vi å få juletreet inn.... Vet det er 1,5 uke for tidlig, men siden vi skal dra bort i jula - men likevel har lyst på juletre hjemme i år- så tar vi det inn nå og nyter noen juletre-dager før jul. Gøy for den lille jenta vår å ha litt julefølelse hjemme også! Den fine julesnøen som kom er regnet vekk og erstattet med is og hålke.
Men jeg håper fortsatt på hvit jul!