Velkommen 2014!

Godt nyttår!
Her står jeg på terskelen til 2014 fylt av spenning, undring og forventning over hva det nye året vil romme! Terminen min nærmer seg nå, og det kjennes. Jeg veksler mellom utålmodighet og engstelse på at lillesøster skal melde sin ankomst. Jeg er spent på fødselen, men gruer meg ikke. Man har jo alltid tenk-hvis-tanker, men de får ikke ta overhånd...

Jula var... ja hva skal jeg si? Vi hadde det fint. Vi koste oss og gledet oss over Ingrid. Vi feiret med mine søstre denne gangen og det var veldig hyggelig. På en annen side var jula litt rar. For det første får jeg sorgen over lillebror tettere på meg. Det føles rart å være der som jeg skulle ha vært i fjor. Høygravid ved juletider. Vente på en liten på nyåret...
For det andre var jeg svært plaget med bekkenløsning hele jula og måtte stort sett halvligge i en sofa.
Dessuten; ute var det 6 varmegrader, grønne plener og silregn - null julestemning. Ingrid fikk også sin første ørebetennelse der vi hadde en urolig natt med smerter i øret og to dager med feber. Men dette leget seg selv og hoiet fort over.

Det er helt utrolig og surrealistisk å tenke på at ved utgangen av denne måneden har vi lillesøster her. Da har vi et barn til! For det SKAL vi, vi tenker ikke på alternativet! Det MÅ gå bra og det SKAL gå bra denne gangen. For noen dager siden spurte Ingrid meg om lillesøster skulle dø... Det gjør så vondt i meg over at hun må sitte med en erfaring av livets brutalitet allerede i så ung alder. Av og til blir jeg redd for hva dette kan ha å si for henne på sikt. Hun virker jo som en skikkelig gla'jente nå, harmonisk og trygg. Men hva om det dukker opp i senere alder? Hun har snakket mye om lillebror i det siste. Mer enn før. Tegner familiebilde av mamma, pappa, seg selv, Sniff(pus), lillesøster i magen og lillebror i himmelen. Noen ganger med vinger. Og hun er veldig opptatt av lillesøster! Koser med magen min og snakker til den - eller til henne da! Det blir så stort når hun er her...

Advent og bryllupsglimt

Dagene går.

Det er blitt desember og advent, og jeg er 33 + 3 i dag. Kjenner endel mer kynnere nå, spesielt under bevegelse. Men det er ikke sånne vonde, farlige kynnere som sist. Men magen kan bli temmelig hard og stram og spesielt behagelig er det ikke. Så jeg synes at den fysiske formen har forandret seg litt den siste uka. Orker ikke gå lengre turer lenger. Men nå har jeg jo kommet ganske langt! Over 33 uker, jeg er overlykkelig! Bare 4 uker til, så kan hun egentlig bare komme! 

Ingrid er gått litt inn i babyverden nå - leker mye baby og vi måtte dra fram babygymmen og sette den sammen så hun kunne leke med den. Så nå står den klar her i stua allerede!

Vi venter litt på snøen da. Det blir liksom straks litt mer julestemning av det. Lysere blir det også. Vi hadde jo litt snø her tidligere, og på golfbanen i nærheten hadde snøkanonene stått på for fullt, så vi hadde en dag på ski. Det vil si mor lot skiskoa stå igjen hjemme og gikk heller på nye deilige Sorel-sko som jeg fikk i bursdagsgave av min kjære mann. Men Ingrid og pappan sto på ski! Må bare si at hun er utrolig flink, satte utfor bakkene i fin stil og hadde gå-teknikken inne med en gang. I fjor var jo første gang hun sto på ski, så jeg må si jeg er ganske imponert over henne. Men hun er utrolig ambisiøs og setter skyhøye krav til seg selv... Vi får bare prøve å fremme gleden og det å ha det morsomt framfor prestasjon, men hun er en sånn type -  og har vært det hele tiden i alt hun har foretatt seg - at er det noe hun ikke klarer, så tar hun det som et personlig nederlag.

Jeg hadde jo lovet bilder fra bryllupet, og her kommer det noen!

Jeg har jo valgt å være anonym her på bloggen, så det blir jo litt begrenset da...

Uansett; her er et lite dryss av glimt fra dagen vår: 

Første klær til lillesøster

Da har jeg tatt steget over barrieren, og gjort de første innkjøpene til lillesøster! Og da slo jeg/ vi litt på stortromma. Åh, som jeg har gått og klødd i fingrene etter å sikre meg noe av det nydelige som finnes for små barn, og når jeg først fant noe som jeg bare måtte ha, så var det som å løsne et skred ;)

Da vi gikk gjennom klærne til Ingrid var det ikke så veldig mye der som vi faktisk kunne bruke, ihvertfall ikke av de minste størrelsene. Ingrid ble jo født i juli, mens lillesøster blir et midtvintersbarn, og det var dårlig med varme klær i str 50-56-62.

Men igjen må jeg bare beklage den dårlige bildekvaliteten, mobilkameraet mitt er virkelig helt crappy! Alle bilder blir grønnaktige og uklare. Men den dagen jeg får meg iphone, DA blir det andre boller. I mellomtiden får jeg slite videre med Nokia'n min...

Fant en aldeles nydelig ullbukse fra Lillelam. Kjempesøt og deilig! Den rosa er en ullpysj fra Reflex i myk tynn ull.

 

Deilig tykk dress i myk merinoull. Fra Joha. Glidelås og søte treknapper.

  

Ingrid måtte også få seg noe nytt. Falt pladask for dette utrolig søte hjorte-trykket! Har bare bilde av trøya, men kjøpte et sett med stilongs. Jeg tror jeg må kjøpe en matchende body til lillesøster... Merket heter Hust & Claire.

Så til slutt en kjole til Ingrid. I nydelig lyseblå ull, med underskjørt og silkesløyfe. Hun elsket den! Fra norsk designer, MeMini.

 Forholdsvis dyre klær, men ull koster litt penger. Alle klærne til lillesøster var det nedsatt pris på, så synes jeg fikk et godt kjøp! Også synes jeg jo det er fint å kunne støtte norske produkter... (Med unntak av Hust&Claire som er dansk.)

Det var et lite bildeskred i dag. Formen er fin, 31 uker i morgen! Men sliter endel med halsbrann. Gruer meg nesten til første måltid, for da er det igang. Ingrid er hos bestemor og bestefar i dag, og skal ligge over til i morgen. Har alltid en tom sugende følelse i kroppen når hun er borte... Men vi får prøve å bruke tiden på litt egentid! På mandag har jeg bursdag, så jeg tror vi benytter anledningen til å ut å spise en bedre middag i kveld...

Ha en god helg!

Merkedag og hverdag

 

Merkedagene kommer på løpende bånd her. I går var det et år siden begravelsen til lillebror. Akkurat som dagen for et år siden var gårsdagen strålende vakker; sol og varmt. Vi gjorde ikke noe ut av dagen, ingen markering eller noe. Men jeg tenkte litt ekstra tilbake. På hvordan det var å se han igjen. På hvordan det var å være den dagen, og på hvordan det strålende været virket på meg. På den ene siden flott at det ble en fin dag værmessig, men også hvordan det sto i sterk kontrast til den nummenheten og sorgen jeg følte på innsiden. 

Dagen før - på mandag - tilbragte jeg en stund ved graven mens jeg ventet på at bilen var på EU-kontroll. Jeg hadde en stille stund for meg selv der i solen, ryddet bort blomstene og ballongen etter 1års-markeringen, før det var tilbake til hverdagen og praktiske gjøremål. (Rart hvordan en kirkegård kan virke som en oase, en luftlomme der tid og rom ikke eksisterer. Hverdagen er liksom noe som er utenfor... ) 

Jeg er nå sykemeldt 100%. Har hatt en periode nå der jeg har opplevd veldig mye indre stress i.f.t. svangerskapet, så jordmor anbefalte meg å bare ta det helt med ro og ordnet sykemeldig for meg. Det er utrolig deilig, og jeg kjenner hvor riktig det er for meg nå. Jeg tviler egentlig på at jeg kommer tilbake i full jobb igjen før permisjon. I dag har herr Laura også hatt fri på dagen, så vi lot Ingrid ta fri fra barnehagen og dro inn til Oslo på zoologisk museum og vandret rundt i botanisk hage. Ingrid utviklet seg imidlertid til å bli litt pjusk, så nå i ettermiddag har det vært helt slækt med TV og kos i sofan. Også nyter jeg følelsen av romstrering og liv i magen!

En kjapp oppdatering

Får innom med en liten oppdatering. Ser at tiden flyr... på en måte. Samtidig som det føles som at den står stille også. Jeg er for eksempel bare 8+5 uker i dag. 

Jeg har hatt noen dager med uro i sinnet. Sist helg ble jeg syk. Forkjøla, vondt i halsen, tett og slapp. Forferdelig slapp. Var sengeliggende i 3 hele dager og føler meg fortsatt ikke på høyden. Jeg likte overhode ikke å bli syk. Hadde mange tanker og endte opp på søndag kveld med å være overbevist om at nå hadde jeg hatt en MA. Nå er fosteret dødt, tenkte jeg. Jeg tenkte på hvordan jeg måtte si ifra til mamma, søsken og venner -og ikke minst til lille Ingrid- at det ikke ble noen baby denne gangen heller. Jeg så permisjon flagre bort, ny jobbsøkingskarusell og hvordan mitt eget sinn ville reagere på å få slått bort de trinnene med håp som jeg møysommelig har begynt å klatre oppover. Jeg fikk en ultralydtime dagen etter, og fikk til min store lettelse konstatert liv og velstand. Jeg skjønner jo at jeg er hysterisk, men det er dessverre en grunn til at jeg er hysterisk...

Til helgen er det sommerfest i barnehagen før vi setter kursen mot Hvaler og hytta. Jeg skal bare prøve å kose meg max, stelle med meg selv og nyte fridager med
mann og datter.

Påske, hverdag og enda litt mer sykdom

Det er rett og slett uvant for meg å være så mye syk som jeg har vært denne vinteren/ våren!
Kun få uker etter at forrige pencilinkur er overstått er jeg i gang med en ny halsinfeksjon. Denne gangen lokalisert lenger opp, hals og munnhule er forferdelig sår, mandlene er store og rød og jeg har masse røde "sår" i ganen og på tunga har jeg massevis av såkalte "jugerblemmer". Det er utrolig vondt og hele siste del av påskeferien var jeg helt satt ut av dette! Heldigvis har jeg ikke hatt feber, men en uke med tidvis uutholdelige smerter i munnen som gjør at det er vondt å både spise, drikke og prate, gjør at jeg nå er temmelig forsynt og lei.

Det kan virke som at 2011 og 2012 er to motsetninger av hverandre. I fjor hadde vi tidenes mest snørike vinter og varmeste påske. I år har det vært  mild vinter og en helt utrolig kald påske! Ukene før var det jo ganske varmt og jeg var litt usikker med hensyn til hva jeg skulle pakke med meg av klær til påskeferien. Passet på å ta med ullgensere o.l men at gradestokken skulle krype helt ned på 10 minus - den kom litt uforberedt! Hele familien måtte gå til innkjøp av nye luer og vanter...

Telemark viste seg fra sin beste side.

Første del av påsken tilbragte vi i min hjembygd, en skikkelig pangstart med 50 årslag på lørdag og barnedåp på søndag. Vi hadde noen nydelige dager der, knallvær - men altså skikkelig kaldt. Onsdag gikk turen over fjellet til vestlandet der vi besøkte herr Lauras søster med familie. Det var da jeg begynte å bli syk, og dette la en betydelig demper på dette oppholdet for min del. Men vi gjennomførte noen fine turer til tross for dette.

På vestlandet fikk vi slik vær...

...men også slikt vær fikk vi et par dager !

Så nå er det tilbake i hverdagen.
Jeg må forresten også fortelle at jeg hadde et jobbintervju før påske! Det viste seg forøvrig at lønna der var lavere enn det jeg har nå, så den jobben var uaktuell. Men utrolig oppløftende at jeg ble innkalt! Bare det var nok til at jeg ble -ja, løftet opp fra den tunge følelsen av å stå å stampe i myr, og jeg ser litt lysere på hele situasjonen. Det er faktisk mulig liksom.

Så er det en fantastisk ting som gleder mitt mammahjerte, og det er at Ingrid har kastet bandasjen og tommelen ser sååå fin ut! Den er nesten helt leget, nå mangler det bare negl og litt mer slitesterk hud på tuppen, så er den så god som orginal! Det er så deilig.
Aprilskumringen senker seg. Det er ganske rått og jeg synes at det blir kaldere i huset. Skal nok ta meg noe varmt (eller lunka!) å drikke, krype under et teppe og bare slappe av i kveld. Og la pencilinen ta seg av jobbingen i min stakkars bakterieherjede kropp.

Familien Syk

Har tilbrakt de siste 8 dagene med en lungelidelse a la astma. Feber og slapp og hele pakka. Brystet er helt tett av slim som jeg ikke klarer å hoste opp. En skrekkelig utmattende tilstand. Nå er også herr Laura rammet, skjønt av en litt mildere variant. Ingrid har også hatt sin tørn i helgen. Så i går hadde vi familieutflukt til legekontoret. Legen sa at jeg hørtes ut som en astmapasient, så det står ikke så bra til nedi der.. Ble satt på lungebetennelse/ bronkittmedisiner. Håper det tar den uinviterte "gjesten". Skal prøve meg en tur på jobb i morgen. Er 50% sykemeldt ut uka.

Setter inn et par bilder av senge-trappa som min handyman snekret. Er han ikke flink?

Han skulle nok ha vært snekker...

Mellom snøtunge grantrær

Bildet svarer ikke heeelt til teksten, men... det er i alle fall....trær...

Skisporet snor seg bortover mellom snøtunge grantrær. Mellom trærne er det mørkt, men sporet ligger badet i gyllengult lys fra lyktene. Det er ikke så mange lyder rundt meg. Kun min egen pust og svisj svisj fra skiene mine. Hjertepumpa går. Noen flyktige tanker farer gjennom hodet mitt, blant annet; her gikk jeg på trilletur med Ingrid nesten hver dag. Det er to år siden nå... samt glimt av rideturer i mørke vinterkvelder, som er enda lenger siden....
Ellers tenker jeg ikke så mye. Havner mer eller mindre i en slags tilstand der jeg bare er, lar kroppen gå på autopilot i takt med stavtakene og frasparkene mens stille tunge graner glir forbi.

Se der ja! Der glir det jammen en gammel gubbe forbi meg også! Hmf! Forsmedelig. Ja ja. Jeg tramper videre. Hops! Bakglatt! Og der innhenter gammel gubbe nr.2 meg! Nei nå får det være nok. Men det er første gang jeg har ski på beina i år da, og kan vel ikke skryte av altfor mye kroppslig aktivitet de siste to månedene..

Så er bakken forsert. Jeg kan la beina og armene hvile. Jeg suser nedover bakken med kald vind hvislende mot ansiktet. Men det er bare svalende og deilig. Jeg kjenner hjertet slår mindre hardt mot ribbeina mine og pusten faller til ro. Velsignede nedoverbakke!

Så er jeg hjemme igjen. Nesten 45 minutter har jeg brukt på runden. Akseptabelt det.

Resultat: en deilig tilfredsstillende følelse i kroppen. Og gooood samvittighet!
Årets første skitur.

Status- og litt om juleforberedelser og Pippi Langstrømpe

En kombinasjon av skrivetørke og sykdom har gjort at det har vært svært så stille her på bloggen i det siste.
Ingrid sliter fortsatt med hoste og det hele kuliminerte på torsdag i forrige uke, da hun plutselig fikk feber opp i nesten 41 grader! Så ble det tur på legevakta der det ble tatt blodprøver fra armen (ikke bare et stikk i fingeren!), og det gav litt utslag på mykoplasma, eller atypisk lungebetennelse på lekspråk. Hun går nå på antibiotika, så vi får krysse fingrene på at hun omsider blir kvitt denne leie bakterien.. Dessuten har jeg nok det samme, for selv har jeg hanglet i to uker nå med hoste og sår hals.

Dagene jeg var hjemme med Ingrid ble for det meste tilbrakt på sofan foran Pippi. Hun er så utrolig opptatt av Pippi! Vi har tatt det opp fra da det ble vist på TV og hun kan virkelig se episode etter episode etter episode! Og når Pippisangen kommer må hun opp og hoppe i sofan, til og med når hun lå og var slapp og syk måtte hun opp og ta noen hopp! Det er et bra forbilde å ha synes jeg; uredd, selvsikker, sterk, positiv, snill og rettferdig. Alle de egenskapene jeg ønsker til datteren min og som jeg skulle ønske at jeg hadde mer av selv...
Det er deilig å leve seg inn i Astrid Lindgrens verden. Det er humor og varme og hverdagsskildring av en tid som begynner å bli mer og mer borte. Og det er så utrolig annerledes dagens TV! Det er dvelende, det legges vekt på stemninger og natur og omgivelser. Jeg liker nok spesielt godt Pippi og Saltkråkan. Saltkråkan har jeg et spesielt forhold til på grunn av min parallell til barndommens sommre i Kragerø. Saltkråkan var liksom Kragerø det!

Innimellom jobb og sykefravær har det faktisk også blitt noe juleforberedelser. Jeg har fått de aller fleste gavene i boks, nye julekjoler til Ingrid, samt ny julekjole til meg selv har jeg fått kjøpt! Julekortene er bestilt. I dag tenkte vi å få juletreet inn.... Vet det er 1,5 uke for tidlig, men siden vi skal dra bort i jula - men likevel har lyst på juletre hjemme i år- så tar vi det inn nå og nyter noen juletre-dager før jul. Gøy for den lille jenta vår å ha litt julefølelse hjemme også! Den fine julesnøen som kom er regnet vekk og erstattet med is og hålke.
Men jeg håper fortsatt på hvit jul!

Advent-feeling

Da er vi vel trådt inn i adventstiden, siden det var første søndag i advent i går.. Eller hvordan er det egentlig? Har alltid tenkt på at adventstiden starter 1. desember, men man regner kanskje fra 1.søndag i advent? Hm...

Anyway; jeg er i julemodus og tenker veldig mye på julegaver, julepynt og så videre, men jeg har ikke fått satt så mange av disse tankene ut i livet. Julegaver har jeg ikke begynt på, og erfaring tilsier at jo før jo bedre, så det er i grunnen bare å sette i gang.. Også skal jeg investere i litt mer julenips, adventsløper og noen telys-glass med juletouch! (Temaet telysglass er et kapittel for seg. Jeg er nemlig litt over gjennomsnittelig opptatt av telys-glass.. ) Til min store ergrelse finner jeg ikke adventsstjernen vår, så nå lyser det fra stjerner og adventsstaker i alle naboenes vinduer, men ikke i vårt.... ergre! Sånn går det gjerne når samboeren rydder i boden. Da kommer det som blir ansett som uviktig i hans øyne stuet inn i den mørkeste og mest uframkommelige kroken...

I går var vi med på en lokal variant av tenning av julegran. Med start fra svigers' hus gikk vi i fakkeltog ned til en lekeplass der det sto korps, juletre og benker med salg av boller o.l. Vi fikk lekt litt med lekeapparatene og sett grana bli tent, før det kom kastende over oss et skikkelig uvær. Regn og vind fikk oss til å sette nesa hjem litt fortere enn vi i utgangspunktet hadde tenkt oss. Været bidrar ikke nevneverdig til å skape julestemning i år. Den siste uka har det vært mildt sagt ustadig, med annenhver dag mildvær og frost. Jula kommer uansett, men hadde vært koselig hvis den ble hvit da!

Etter at Ingrid hadde lagt seg gjorde vi ferdig adventskalenderen hennes. Selve kalenderen kjøpte jeg på Kremmerhuset, og nå er den fylt med små innpakkede gaver. Jeg har alltid tenkt at en slik type kalender er litt "over the topp", altså en gave hver dag!? Da legges lista litt høyt, har jeg tenkt, og at julegaven på selve julaften må jo bli deretter for å kunne toppe en måned med gavedryss! Men vi har overhodet ikke siktet høyt, det er bare småtterier som et par hårstrikk og en spenne osv. Gleder meg stort til å se henne åpne de små gavene!

En svært så standhaftig øyekatarr begynner nå å vike plassen for en gryende forkjølelse. Tett i nesa, tett i ørene og hoste. Veldig sannsynlig det samme som Ingrid har slite med i to uker nå... Rart, i fjor som vi hadde tidenes kaldeste vinter var jeg ikke syk en dag, selv om både Ingrid og mann hadde sine tørner. Jeg skal vel ta det igjen denne vinteren da!
Ups! Positive tanker Laura, positive tanker!

Runder av med denne fine julesangen!
Ha en fin adventstid.