Noen ord om påsken

 Dette innlegget ble skrevet igår, men livet med baby er høyst uforutsigbart og nært sagt ingen påbegynte prosjekter blir gjennomført uten avbrytelser!

Skal prøve å skrible ned noen ord mens minsten sover en stakket stund. FOR ET VÆR! Verandadøra står åpen og sola skinner fra lyseblå sommerhimmel. Temperaturen viser 22 grader ( kan det være mulig?? ). Våren kom som et skudd. Vi var i min barndoms bygd i påsken. Jeg dro i forveien med jentene og katt. Hadde gruet meg veldig til turen, da Solveig kan finne på å lage spetakkel i bil, men etter noen stopp med amming og bare pause, sovnet hun og sov de to timene som resten av turen tok. Bortsett fra torsdag, som det regnet, var det nydelig vær i påsken. Etter regndagen eksploderte naturen i sola, løvet på trærne spratt og gresset ble grønt. Kveldene var lange og lyse og svarttrosten sang. Ubeskrivelig vakkert!
I fjor gikk vi på skiturer hver dag- også i fantastiske forhold. I år måtte man høyt til fjells for å finne skiføre, og herr Laura tok seg en tur, men jeg avsto. Er mest opptatt med å være amme, og hadde dessuten en dag der jeg var ganske redusert av forkjølelse. Men ellers hadde vi nydelige turer til fots i år.




 

Et lite pip

 

Nå er det vår!
Fuglene synger, vi har plukket hvitveis og hestehov, sola skinner til og med noen ganger. For eksempel i dag! Men noen lang trilletur ble det ikke på meg for Solveig ville ikke sove i vogna idag. Det er slutt på soveøkter på 3 1/2 timer, ofte blir det bare en halvtime i slengen- gjerne på fanget mitt... Effektivitet blir et fremmedord i barseltida. Jeg er superfornøyd hvis jeg får gjort unna støvsuging og rydde ut av oppvaskmaskina eller sette over en klesvask. Blogging kommer langt nede på lista over must- do's. Derfor er det litt stille her inne. Men jeg har det bra. Vi har to fantastiske jenter. Man må jo bli glad av det! Jeg var på foreldresamtale i går i barnehagen. Selv om jeg visste det fra før, så er det fint å få bekreftelse på at barnet mitt har det bra i barnehagen. At hun er glad og har høy status hos de andre barna. At hun er intelligent og "langt framme". At hun er selvstendig og i besittelse av en indre ro og trygghet på seg selv- faktisk en uvanlig indre styrke ifølge pedagogisk leder. Jeg er så glad og takknemlig for at jenta mi har fått denne gaven, som egentlig vanskelig lar seg tillæres. Selv om jeg også håper og tror at vi som foreldre har gjort noe riktig her... Håper vi ikke kludrer det til!
Solveig vokser til. Hun er nå veldig pratsom, gurgler og smiler- masse kommunikasjon! Ligger hun en stund alene, mens vi spiser middag for eksempel, roper hun etter oss og krever oppmerksomhet. Det er klart at hun også vil være med! Lurer på om hun blir like skravlete som storesøsteren sin. Da blir det livat her!

...og der hadde det gått noen timer ja! Sånn er livet med baby, i alle fall for meg. Ikke mange prosjektene som blir fullført uten avbrytelser! Nå er det kveld, fredagkveld. Deilig med helg, det betyr at mannen er hjemme og familien kan ha det hyggelig sammen.
Ønsker dere alle en fin fredagskveld og en god helg.

La vita e bella

Ja, akkurat nå synes jeg livet er deilig!
Energien har kommet tilbake. Det utrolig såre brystet mitt begynner å bli mye bedre. Vi triller turer og det er så deilig å kjenne at kroppen er bra igjen! Bekkenet er helt fint, jeg kan gå uten å ha vondt! Jeg kan ta på meg sko, bøye meg ned til gulvet, kjøre bil, løpe til og med ( selv om det er litt vondt med melkespreng ;) ) Kjenner virkelig på viktigheten av å ha en kropp som fungerer...

Også barna da! Solveig sover mye og spiser mye. Jeg begynner å bli orntlig kjent med henne nå, og da roer liksom ting seg litt. Man blir mer avslappet selv og hverdagen faller på plass. Og storesøster har også roet seg . I begynnelsen merket vi at hun var litt mer " touchy", kunne bli veldig opprørt og lei seg for den minste ting, men nå er hun tilbake til sitt positive, glade jeg. Det går helt fint å fortsette å ha morgenansvaret med levering i barnehagen, og det synes jeg er veldig hyggelig. Vi koser oss med lange morgener før vi alle tre triller bort til barnehagen. Og da sover lillesøster såpass lenge at jeg kan hygge meg med en kaffekopp etterpå.

Den fine snøen vi hadde ble ikke helt den samme etter flere dager med mildvær og regn. Jeg kunne ønsket meg litt mer vinter, men nyter at dagene er lysere og at fuglene har begynt å kvitre igjen.
Tenker på å ta turen til bygda i helgen. Har jo så lyst til å vise frem vidunderet for øvrig slekt og venner!

Midtsommerhilsen

Midtsommer i dag. 

Skiftende vær, ikke så veldig varmt i lufta, men vi har grillet, gått tur i sommereng og skog og spist friske jordbær og bringebær med krem.

Formen er fin. Etter at jeg ble frisk har også sinnet roet seg. Så lenge jeg ikke får vondt, så kommer ikke engstelsen heller. Jeg er bare sporadisk kvalm. Den største utfordringen til nå er trøtthet, men dette begynner også å vike litt tilbake synes jeg. Skjønt noen dager er bedre enn andre.

Det er også merkedag i dag. 10 måneder siden lillegutt ble født. Har ikke vært på graven idag, vi var der i forigårs og plantet en nydelig campanula.

Forrige helg hadde vi en deilig tur til Hvaler. Legger ved noen bilder fra det også.

Ønsker alle en god midtsommer.

Gave på en hverdag

Harry, I'm going to let you in on a little secret.
Every day, once a day, give yourself a present.
Don't plan it, don't wait for it, just let it happen.

Kloke ord fra en av mine desidert favorittkarakterer på TV/film; Dale Cooper, FBI agent fra Twin Peaks.
Det kan være et nytt klesplagg, eller en telysholder, en god kopp kaffe eller bare en stille stund for deg selv. Eller som denne nøkkelringen jeg fant på eBay!

Gleder et Twin Peaks-freak-hjerte!

Og det beste av alt var å bestille tre stykk og sende to av de andre i posten til to andre mennesker som jeg vet at setter pris på det! 

Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad sies det. 

Og det er jammen sant!

Sorgen og gleden, de vandrer til hope

Denne helgen har vært en spesiell helg, en helg som har stått i motsetningenes tegn. En helg med innhold av både glede og sorg.

Forrige helg gikk en som sto oss nær bort. Etter flere år med sykdom var det slutt. Så dette har vært en helg med begravelse og ettertanke, men også med sosial omgang, vinteraktiviteter og glede. 

Jeg har kjent på min fortsatt relativt ferske sorg over Lillegutt og jeg har kjent på "gammel" sorg over andre kjære personer som har gått bort. Jeg har fundert på livet, på det meningsløse i skjebnens renkespill og tenkt at kanskje det er en mening likevel, en skjult mening som kanskje er en del av en helthet...

Livet er rart. Det er sammensatt og komplisert. Mellom sorg og tankefullhet var det også plass til å sette pris på hverandre. Kjenne glede og kjærlighet til hverandre. Vi var ute og gikk på ski, Ingrid har nemlig fått seg ski og vi gleder oss stort over å se hvordan hun går på med energi og tålmodighet. Jeg hadde aldri trodd at hun kunne være så tålmodig. Hun er en type som blir fort frustrert og - ja rasende- dersom det er noe hun ikke får til. Men på skia viser hun vilje og gå-på-humør som aldri før! Uredd setter hun utfor bakker - mer eller mindre på huk, detter litt kanskje, men opp igjen! Fantastisk jente. Vi er så stolte av henne både jeg og pappan. 

Sorgen og gleden, de vandrer til hope. Det er virkelig en sannhet som vi har erfart det siste halve året.

Søndag - et glimt av hverdag

Det har ikke blitt så mange innleggene som omhandler nøytral hverdag det siste halve året. Tenkte å bare kjapt innom bloggen for å vise at - joda, faktisk så har vi et vanlig liv med hverdagens sysler!

Det er søndag kveld, og den siste helgen i januar er i ferd med å ebbe ut. Vi har hatt en rolig dag hjemme med aking og kringlebakst. Herr Laura hadde bursdag igår, men da var vi opptatte i badeland - hvor Ingrid virkelig storkoste seg superintenst og ble så sliten at hun sovnet i handlevogna på Rimi etterpå (en vellykket tur med andre ord) - derfor kringlebakst dagen derpå. 

En fin helg.

Ellers så vet vi nå litt mer om hva som gikk galt under svangerskapet med Lillegutt. Jeg tror nok at jeg kommer til å skrive litt om det i et eget innlegg ved en senere anledning.

Nå er det leggetid.

God natt.

Det Vakreste

Å høre hennes trillende latter. 

Å høre henne synge musevisa eller egenkomponerte sanger med "mammaaamammamamm" som tekst. Det lokker frem mittt eget smil. Uansett hvordan jeg har det. 

Ja, bare å se henne ligge ganske stille og sove, med bustete hår og fredfullt ansikt, gir meg en boblende lykke i hjertet.

 Tenk at vi har fått den jenta til oss! Så utrolig heldige vi var med henne. Hennes enorme livsglede er vår medisin på tunge og vanskelige dager, vår livseliksir. Jeg tar meg stadig vekk i å tenke hva i all verden skulle vi gjort uten henne??

 Å kjenne de tynne armene hennes rundt halsen min, en liten hånd som stryker meg over kinnet, verdens vakreste stemme som sier "Jeg elsker deg mamma".  

Det er så vidunderlig! 

Vi elsker henne så høyt! 

Hun er Det Vakreste.

Min lille akrobat

Den jenta!
Så full av energi! Så full av liv!
"Skal jeg vise deg et triks?" spør hun ofte, og intensiteten lyser ut av øynene hennes. Så går hun igang med en eller annen akrobatisk øvelse med stor innlevelse og kraft.

Litt dårlige bilder (tatt med mobil og motivet var ikke helt i ro for å si det slik..). På de to bildene over kan du se den lilla selvklebende bandasjen hennes. Så tommelen gjør henne ikke nevneverdig handicappet kan man si!

Hun er min sol. Mitt lys. Mitt liv.

God helg!

Akkurat nå

Ingrids store helt akkurat nå.

...hører jeg pludring, prating og synging  fra badet der kveldsstellet foregår. Og vinden som går i kast utafor husveggen. Rundt meg er det dempet belysning og tente lys. Selv sitter/ ligger jeg i sofaen med PC'en i fanget, litt småsyk, og dermed legitimt at jeg gjør minimal innsats med husstell. Ganske så deilig faktisk! Å være akkurat nok syk til å bare ta det med ro, men ikke så syk at bare å bevege seg er en plage. Jeg koser meg. Kjenner på hverdagslykken og lagrer den i hjertet mitt.