Værfrustrasjon, engstelse, mimring og bryllup

1. juli. 

Men hvor er sommeren??? Fikk et godt spørsmål fra lille Ingrid her om dagen: Mamma, når blir det sommer?

Mye regn, grå himmel og ikke mange varmegradene får ikke akkurat sommerfølelsen til å blomstre. Kjenner at jeg begynner å bli utrolig lei av år etter år med ikke-somre og har fryktelig lyst på en solferie. Men det spørs om det blir noe denne sommeren heller. Jeg kvier meg for alle ting som innebærer en ørliten risiko for gravide (å fly for eksempel) og er livredd for at katastrofen skal inntreffe på et fremmed sted. Ja, jeg er mye engstelig. Selv om jeg stort sett er rolig i hverdagen skal det ikke mye til før jeg blir redd, og jeg føler meg vel egentlig aldri helt trygg. Det er på ingen måte slik at jeg går rundt og svartmaler og tror at dette umulig kan gå bra, jeg er ved godt mot! Men redselen lurer rett under overflaten. Jeg har allerede hatt et par episoder der jeg har vært livredd for - og nesten overbevist om at - jeg har mistet, eller vært i ferd med å miste. Håper på rolige uker framover nå.

Jeg må tenke på denne dagen for 4 år siden. Det var en helt utrolig varm dag. Juni måned 2009 hadde vært veldig varm og jeg tilbragte dagene på verandaen, fortrinnsvis i skyggen, med radio og noe kaldt å drikke. Walking on a dream med Empire of the sun og Ambitions med Donkeyboy gikk hyppig på lufta. Jeg hadde hatt termin to dager før, og var lei og veldig klar for at noe skulle skje snart med hybelboeren i magen. Senere var jeg på kontroll og det ble bestemt igangsetting dagen etter. Jeg hadde litt høyt blodtrykk, så legene ville ikke la meg gå lenge over tiden. Senere den kvelden dro vi og badet. I nydelig nesten lunka vann! Og den natten fikk jeg rier! Vi dro til sykehuset dagen etter - til den avtalte timen min - og der fikk vi greie på at fødselen var igang. Så da var det bare å vente, og litt etter kl 2130 var min vidunderlige, fantastiske datter i armene mine...

Fire år siden. Det er utrolig som tiden går, samtidig som jeg føler at hun alltid har vært en del av livet mitt. Fire år med glede, takknemlighet og stolthet. Hun har gitt meg engstelse og frustrasjon, men hun har også hjulpet meg gjennom noen av mitt livs vanskeligste og tøffeste dager. Hun har gitt meg evnen til å føle en kjærlighet som ikke lar seg beskrive med ord, som overgår alt. Jeg gleder meg til hver dag med henne.

I helgen var vi i bryllup til en av mine kusiner. Det var en nydelig seanse i et privat kapell på en gammel prestegård med påfølgende middag og fest. Regnet silte, men det skjønne brudeparets forelskelse og lykke gjorde dagen skinnende, og utpå kvelden lå fjellsidene badet i gyllent sollys. Ingrid storkoste seg på voksenfest, danset til bandet og menget seg med gjestene. Jeg dro hjem med henne halv tolv på natten. Før hun gikk fikk hun selveste brudebuketten! Gjett om det var stor stas!

Brudebuketten. Ikke fullt så fresh på tredje dagen, men fortsatt vakker!

Om en uke går jeg ut i ferie. Jeg blir nok ikke helt borte, men vil likevel ønske dere en riktig fin sommer! Sol eller ikke sol...