Du føler ikke kulden
men kanskje du føler vinden?
du føler ikke heten
men kanskje du føler sola?
kanskje du kjenner duftene fra naturen
kanskje du ser skjønnheten
kan du føle mitt nærvær
min sorg
mine tanker
mitt savn
min tomhet
kan du kjenne min kjærlighet omslutte deg?
Hei. Så vakkert skrevet! Jeg var innom bloggen din for en god stund siden uten å legge igjen noen kommentar. Nå ser jeg hva du og dine har opplevd og står midt i, jeg ville bare si at jeg håper dere tar godt vare på hverandre i denne tunge tida og viser hverandre mye kjærlighet. Jeg har lest bloggen til Amelie i mange år, og jeg vet jo at hun har skrevet av seg mye tanker og frustrasjon. Håper det er til hjelp for deg og, og vit at det er mange her i blogglandia som setter pris på at du deler du også. Takk for det!
SvarSlettEn klem til deg fra Ellen
Så forferdelig trist å lese!
SvarSlettJeg føler virkelig med deg!!!
Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver,
om sorgprosessen din nå i etterkant av det som skjedde!
Jeg måtte avslutte svangerskapet mitt etter 4, 5 mnd.
Dette var i januar i år!
Og hvordan du beskriver det å se gravide og om hvordan du vil bli fort gravid igjen...Akkuratt det samme følte jeg!
Jeg hatet synet av gravide! Det stakk langt inni hjertet...
En ubeskrivelig smerte som jeg aldri har kjent før!
Og jeg ivret etter å prøve å bli gravid igjen...
Og likt deg, så klarte jeg ikke å glede meg over noen ting!
Etter en stund begynte jeg også å skrive om sorgen på bloggen min!
Det hjelper virkelig å sette ord på følelsene sine!
Fortsett med det!
Beklager å måtte si det, men jeg er gravid igjen nå, og er i disse dager også 4,5 mnd på vei!
Det er en kjempe skummel tid!
Jeg er redd for alt!
Vi får god oppfølging, men jeg føler meg ikke trygg før jeg i februar sitter med en levende liten baby i armene!
Lykke til videre i sorgprosessen!
Det tar den tiden det tar!
Stor og varm klem fra Julie <3
så utrolig trist å lese at dere mistet lillegutt.føler så veldigt med dere i sorgen og vil bare sende deg en varm klem.hilsen ei som og har en liten englegutt i himmelen.<3.her er et dikt som har trøstet meg. Do not stand at my grave and weep.I am not there.I do not sleep.I am a thousand winds that blow.I am the diamond glints on snow.I am the sunlight on ripened grain.I am the gentle autum rain.When you awaken in the mornings .hush i am the swift uplifting rush of quiet birds in circled flight.I am the soft stars that shine at night.Do not stand at my grave and cry,i am not there.I did not die.
SvarSlettVeldig sterkt å lese dette. Har lest langt nedover på bloggen din nå... Skulle ønske det var noen ord som kunne lindre, men vet jo at det er det ikke!
SvarSlettFøler med dere og sender en storstor klem!!!
Så vondt å lese dette. Så hjerteskjærende og reflektert på samme tid. Lykke til i tiden fremover. Hilsen Kristin
SvarSlettKjære deg- jeg kommer via bloggen til Amelie...
SvarSlettVit at vi er mange ukjente der ute som tenker på deg.
Ville bare sende deg en varm klem, selv om vi ikke kjenner hverandre.
Kjære deg! Jeg har ikke hatt nettilgang hjemme noen dager, så det har vært vanskelig å skrive til deg i det siste. Men jeg tenker på deg flere ganger om dagen, håper du kommer deg trygt gjennom disse dagene som bare blir mørkere og antagelig føles både tyngre og dystrere etterhvert som det lir på. Jeg tenker på deg som en venn og det kjennes så vondt at du skal måtte gjennomlevd noe så fælt. Og jeg forstår så godt alle de reaksjonene du beskriver i det forrige innlegget, ønsket om et nytt svangerskap, redselen for at det kanskje ikke vil gå bra noen gang, og ikke minst bitterhet over andre som er der du også skulle vært. Tanken på at man kanskje må gå rundt med denne bitre følelsen resten av livet er jo ikke til å holde ut! Det er så fristende å forsøke å trøste, å si at det helt sikkert vil gå bra igjen. Men jeg vet godt at det virker mot sin hensikt. Dette er følelser jeg har kjent sterkt på selv, og jeg vet at det eneste som hjelper er å en dag sitte der med et etterlengtet barn i armene. Og så vet man altså ikke om det noen sinne vil hende. Jeg ønsker så inderlig at du om ikke alt for lenge skal få oppleve håp og glede i hverdagen din igjen, inntil da vil jeg bære håpet for deg...hvis det går an å si det...
SvarSlettMange, mange klemmer fra KristinB
Jeg fant bloggen din via Amelie og er så lei meg for det dere har opplevd. Takk for at du deler din historie! Jeg sender deg varme tanker og en klem.
SvarSlett