Blogging - hvorfor i all verden??

Plutselig fikk jeg bare et innfall: kanskje jeg skal hive meg på trenden og begynne å skrive blogg jeg også?

Blogging...en merkelig trend. Har egentlig aldri forstått den helt! Hvorfor har folk dette voldsomme behovet for å eksponere seg? Hvorfor er det så viktig å få fortelle alle der ute- ikke bare vennene dine, men kjente og ukjente- hva du gjør akkurat nå, hva du spiser og hva du er opptatt av? Hvorfor skrive en dagbok, som tradisjonelt har vært hemmelige skriblerier, og vise den til hele verden? Er det behovet for å formidle seg til hvem som helst som gidder å høre (les: lese) på? Et behov for å bli sett/ hørt?

Reality-seriene har jo virkelig åpnet en ny TV-æra, faktisk en helt ny "samfunns-æra". Alle skal opp og fram, vise seg på TV, få sine 15 minutter med berømmelse. Også skal det blogges. Alle har en egen blogg. Og er du heldig -eller flink- så har du mange lesere og får mange kommentarer på innleggene dine. Man kan tjene penger på blogg. Og man kan bli kjent for bloggen sin!

Jeg har overhode ingen ambisjoner om bli en kjent blogger og det er ikke så farlig om ingen har interesse av å lese den heller.. Men hvorfor i all verden har jeg satt meg ned for å starte en blogg selv?? Jeg har alltid hatt skrivekløe. Jeg skrev dagbok i mange år, side opp og side ned om skolen, venner og hester og etterhvert om gutter, foreskelser, følelser og mer hester. Jeg skrev flere "bøker". Alle handlet om jenter og hestene deres og litt skumle mysterier. I det siste har jeg fulgt en spesiell blogg, og personen bak denne har rett og slett stimulert meg! Så derfor vil jeg gi bloggen en sjanse. En slags dagbok, men den ligger på nettet istedenfor nederst i bunnen av sokke-skuffen. Det blir en personlig blogg, men vil holde meg sånn nogenlunde anonym.
Jeg bruker navnet til en karakter fra en TV-serie som jeg er noe over gjennomsnittet opptatt av, nemlig den fabelaktige kultserien Twin Peaks!  En serie som hadde stor innvirkning på livet mitt. Det er en historie som må fortelles en annen gang. Nå begynner det å bli sent (2130 er sent for em mamma til en 2-åring!) Så jeg runder av mitt første blogginnlegg med dette: God sommernatt!

L