Utmattelse

De siste to ukene har vært vanskelige og tunge. Jeg har vært preget av en lammende tretthet, en tretthet som slår meg fullstendig ut og som gjør meg kvalm og utilpass. Dagen begynner forholdsvis greit, jeg føler meg uthvilt etter nattens søvn. Men etter få timer på jobben kommer utmattelsen. Og når jeg da drar hjem er jeg fullstendig på felgen, kvalm og dårlig. Jeg var jo sånn med Ingrid også, men forskjellen denne gangen er at nå har jeg ikke bare meg selv å tenke på. Nå kan jeg ikke bare slenge meg på sofan når jeg kommer hjem og tilbringe en deilig time i drømmeland. Nå må jeg mobilisere alle mine krefter og hente Ingrid i barnehagen, lage middag og rydde opp etterpå. Så kommer kveldsstellet. Og en aktiv 3-åring vil jo også gjerne leke litt før leggetid!

Det som er det store problemet er at jeg er alene hver kveld om dette. Nå for tiden jobber herr Laura på kveldene, og det skal han gjøre hele måneden. Jeg skjønte ikke hvordan i all verden jeg skulle klare å gjennomføre disse ukene, så etter en fryktelig dag i går med så og si konstant kvalme og hodepine tok jeg en tur til legen idag. Og til min store lettelse ble jeg 50 % sykemeldt i to uker, fram til neste svangerskapskontroll. Som forøvrig også blir den første... Det er virkelig utrolig deilig å vite at jeg kun har halv arbeidsmengde å forholde meg til. Det er som en byrde er løftet av skuldrene mine. 

Så nå sitter jeg her i sofan og nyter en stille kveldsstund for meg selv.Sommerskumringen senker seg utenfor.

Og dessuten: legen mente at jeg var i uke 11 - og ikke i uke 9 som jeg trodde. Det vil si at første trimester snart er gjennomført...!