Svangerskapets bakside

 

Endelig har jeg rundet uke 21, min lille milepæl. I dag er jeg 22+3.

Jeg har hatt en periode nå som jeg har opplevd som ekstremt stressende. Svangerskapet er ganske likt det jeg hadde med Ingrid, jeg er i fin fysisk form, ingen vondter verken i rygg eller bekken eller noe annet sted. Likevel oppleves det helt annerledes. Med Ingrid var jeg ikke engstelig for noe, nå er jeg engstelig for alt! Det er én ting i dette svangerskapet som - faktisk med real grunn - gjør meg urolig. Jeg synes det blir for personlig å komme med detaljer, men denne detaljen gjør meg fryktelig stresset og engstelig. Jeg har gått rundt med konstant høyt stressnivå, og dette gjorde at jeg ble sykemeldt 100% i to uker. Imidlertid har jeg slitt med langvarig forkjølelse disse to ukene, og ikke nok med det, men Ingrid har også vært syk hele denne tiden. Stygg hoste a lá hoste-til-hun-spyr-slim hele nettene, og til og fra med feber. Så hun har stort sett vært hjemme med meg og jeg har vært alene hjemme hver dag, alene om ansvaret av henne og husholdningen forøvrig. Jeg avslutter denne sykemeldingsperioden omtrent mer utslitt enn da jeg begynte...

Nå skal jeg da tilbake i 50% jobb. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, jeg føler liksom at jeg er helt nedkjørt psykisk...

Nå må jeg jo si at alle kontroller er fine, jenta vokser og er aktiv, fostervann-nivå er fint og livmorhalsen er lang og lukket. Men likevel klarer jeg ikke å slappe helt av.

I helgen var vi igjen i hjembygda på årets happening. Jeg skriver igjen fordi det føles så kort tid siden sist. I fjor hadde jeg sorgen så nært innpå meg. Jeg gikk rundt og følte meg helt nummen. I år var det annerledes. Altså har livet normalisert seg, og det er godt å kjenne. Jeg fikkk også noen timer med venninner på lørdagskvelden og det gjorde godt for en sliten og frynset sjel.

Høsten er over oss. Skogen har begynt å kle seg i høstdrakt og på lørdag kom også værskiftet. Fra indian summer til regn og tåke. Jeg synes det er deilig med høst. Kunne det nå komme rolige dager utover uten stress og uro, så ville jeg vært uendelig takknemlig!