November.
De gylne oktoberdagene med flammende høstløv på trærne dro raskt forbi. Naturen er stort sett i bruntoner og trærne spriker med tomme grener. Men det er også vakkert syns jeg. Det er vakkert å gå morgenturen min i stille novembertåke, mens det drypper fra trærne.
Jeg kjenner mye på både vemod og takknemlighet om dagen. I magen vokser lillesøster. Det er ei livat jente dette også kjennes det ut som. Masse masse liv og røre! I dag var jeg på UL igjen og hun beveget så mye på seg at det var nesten vanskelig å få tatt målene. Blodgjennomstrømming i navlestrengen fikk han rett og slett ikke til å se på, men sa at det hadde ingen hensikt heller siden aktivitetsnivået indikerte på at dette var mer enn bra nok. Jeg har normalt med fostervann og livmorhalsen er lang. På lørdag er jeg 30 uker!
I dag snakket vi om at lillesøster kunne høre stemmen til Ingrid gjennom magen min. Da spurte Ingrid om lillebror også kunne det. Da jeg spurte om hun tenkte på lillebror av og til svarte hun kontant ja. Jeg sa at jeg tenker også mye på lillebror. Jeg tenker på han hver dag.
Den siste tiden har sorgen kommet litt frem igjen. Jeg trenger nemlig ikke være trist - eller bli trist av å tenke på han lenger. Men akkurat i det siste har jeg fått plutselige stikk av sorg. Da jeg satt hos legen og hadde hatt kontroll. Da jeg var innom butikken og kikket på babytøy og så små gutteklær til nyfødte. Da jeg kjørte til sykehuset idag og hørte en sang på radioen.
Og hånd i hånd med denne sorgen går gleden og forventningen om lillesøster og den vanvittige kjærligheten til - og takknemligheten over Ingrid. En kjærlighet som nesten kan føles smertefull. Flere ganger om kvelden går jeg inn til henne, ser på henne, strykker henne over håret, kinnet, armene, ryggen, føttene.
Takker Gud for at hun er frisk og sterk. Hvisker til henne at jeg elsker henne.
I helgen ville hun på piknik hos lillebror. Så da hadde vi en novemberpiknik med varm kakao på termos, popcorn, stjernehimmel og tente lykter. Det var så hyggelig. Ingrid og pappan syklet ned mens jeg kjørte bil. Men hjem igjen ville Ingrid sitte på med bilen og det skjønner jeg godt! Begynte å bli temmelig hustrig og kaldt.
På tide å ta kvelden her. Sover ganske dårlig for tiden. Hvis jeg våkner på natta, pga dobesøk eller at Ingrid våkner, kan jeg ligge opptil 2 og 3 timer før jeg sovner igjen. I natt lå jeg våken i nesten 4 timer, så håper virkelig jeg får en bedre natt nå! I dag har jeg følt meg som overkjørt av en veivalser. Ømme muskler i ryggen, latent hodepine og supertrøtt.
Senga neste!
Så fint å høre at det går bra med deg ! Blir så glad , når du skriver at du har det fint, følger med deg ! Nærmer seg jo din tid snart og da.......Fint med julen i mellom , den deler opp ventetiden litt. Alt godt videre. L
SvarSlettTusen takk L, det er så koselig at du følger med meg og legger igjen kommentarer!
SvarSlettSelv om det ifølge statistikken er endel som leser bloggen min, er det ikke så mange som kommenterer, så jeg setter veldig pris på at du gjør deg "synlig". :)
Ønsker deg en f dag og uke L !
Klem
Til L: ønsker deg en FIN dag, skulle det stå. iPad har visst litt problemer med å få med seg alle bokstavene har jeg oppdaget...
SvarSlettKjære deg - jeg forstår det er litt emosjonelt for tiden..og vet du,det er ikke rart. Sorgen - eller snev av den - kommer og går. Vi går ut og inn av sorg, og etterhvert vil den ikke sitte så bom fast som den gjorde. Men at du tenker på ham - og at Ingrid også gjør det, syns jeg er fint jeg...dere minnes en liten gutt som så veldig gjerne skulle vært hos dere ...men som har det bra der han er nå...Og snart kommer et nytt lite vidunder. Det gleder meg over å høre om aktivitet og at alt er vel :) Ønsker deg mange gode dager fremover, fine deg. sender deg en god, varm klem
SvarSlettTusen takk Spirea, alltid koselig å høre fra deg!
SlettVarm klem tilbake, og ha en fin helg :)