Magerapport

 

 Magen idag - 26+5

Det blir ikke noe bryllupsbilde-dryss denne gangen heller, for vi venter fortsatt på bildene. I steden kom jeg over en svangerskapsstatusrapport på nettet som jeg tenker at kan være litt morsom for meg selv i etterkant - og for de som er spesielt interesserte i svangerskap ;)

Min statusrapport så langt:

❤ Termin: 21. januar

❤  På vei: 26 uker + 5 dager i dag.

❤  Igjen til termin: 13 uker og 2 dager.

❤ Kjønn: Jente - ingen tvil!

❤ Bestemt navn?: Nei, det har vi ikke. Vi har et i tankene og snakket litt om noen andre, men er ganske langt ifra å ha bestemt noe enda.


❤ Aktivitet på meg: Innskrenker seg til husarbeid og små gåturer - nesten hver dag. I tillegg er jeg med på bassengtrening hver tirsdag for gravide. Er en enorm forskjell fra mitt første svangerskap til dette. Først og fremst fordi dette svangerskapet er mentalt annerledes enn mitt første. I mitt første - da jeg fortsatt hadde naiviteten i behold - var jeg ikke redd for noe. Jeg husker at jeg sto på slalom den dagen jeg var 20 uker, jeg red og stelte i stallen til jeg var langt over halvveis. Dette hørtes kanskje litt voldsomt ut, men jeg gjorde aldri noe jeg følte var over grensen, tok aldri risker, men tok hensyn til kroppen min. Jeg følte meg trygg på det jeg gjorde, så hvorfor ikke? Jeg spiste omtrent alt, med unntak av spesielle oster, inkludert norsk spekemat og middels stekte biffer fordi jeg er resistent mot toxoplasmose.
Men denne gangen -  denne gangen tar jeg ingen sjanser. Jeg har blitt redd og engstelig og ekstremt oppmerksom og vár på kroppens signaler. Jeg er 100% sykemeldt. Prøvde å jobbe 20% denne uken, men etter 3 timer på jobb fikk jeg vondt i magen i form av en slags krampelignende smerte, så da tenkte jeg at nei - jeg vil ikke utsette meg for dette!

❤ Aktivitet innenfra: Masse hver dag. Kanskje spesielt mot ettermiddag/kveld. Morkaka mi ligger visst i forkant mot magen, men jeg kjenner mye utover på sidene, særlig diagonalen fra nederst til venstre og opp mot høyre. Det er tydelig at hun begynner å bli større og sterkere!

Lille-jenta, bilde tatt på forrige UL uke 25+4. Ikke så veldig interessert i å vise seg frem, men til slutt fikk vi stjelt et profiløyeblikk.

❤ Vektøkning: Jeg har faktisk gått opp 11 kg siden før graviditet. Veide 50 kg før, og nå veier jeg 61 kg. Og det går veldig i rykk og napp! I september la jeg for eksempel ikke på meg noenting... men jenta vokser, ved siste kontroll for en uke siden veide hun 1 kg! Jeg regner meg selv som heldig - kiloene renner av meg i rekordfart etter fødsel.

❤  Strekkmerker: Nei - ingen strekkmerker. Verken fra mitt første eller andre svangerskap, og ingen har dukket opp denne gangen heller. Er også her "heldig" - hvis man skal se med overfladiske øyne.

❤ Plager: Noen plager blir det jo. Jeg merker at jeg bærer på noe - kanskje en ulempe ved å være lett til vanlig, at man kjenner det fort hvis man blir noe tyngre. Jeg føler meg framtung og tror nok at jeg går og overkompenserer med ryggen, for jeg har fått en ganske kranglete rygg. Det jeg trodde var en knallhard bekkenløsning viste seg jo å være muskulært i ryggen. Totalt ro og hvile var medisin nok. Jeg er veldig glad for at det ikke var bekkenløsning, som jo er en mye mer alvorlig lidelse som man kan slite med i lang tid etter fødsel. Men noe kjenner jeg, hvis jeg går mye kan jeg få litt vondt i venstre lyske. Jeg begynner også å kjenne litt kynnere nederst i magen - hvis det ikke er snuppa som breier seg ut der nede da... Det er noe jeg er vár på, men det er ikke vondt, bare ubehagelig. Halsbrannen er til å leve med. Trenger som regel ikke ta gaviscon eller et glass nyco før kvelden når jeg skal legge meg, og noen dager trenger jeg det ikke i det hele tatt.
Ellers har det psykiske vært en større utfordring denne gangen, men nå som ukene stormer mot uke 28 og etterhvert 30, er det lettere å slappe av. Nå er det gått en hel måned siden forrige gang det var tilløp til panikk i heimen!

❤ Noen matkick?: Nei. Kort og godt. Men varm kakao - ikke så veldig søt, med en skvett fløte i er veldig godt da!

❤ Barnerom ferdig: Vesle snuppa skal ligge inne på soverommet hos oss den første tiden. Etterhvert får vi et plassproblem, for vi har bare to soverom. Enten må jentene dele et rom eller så går drømmen min i oppfyllelse og vi flytter til et stort (eller større da) hus på et sted der boligprisene ikke er abnorme!

❤  Siste innkjøp til babyen: Har ikke kjøpt noenting! Går og sikler på diverse nydelige ullsett, småbodyer og kosedresser i str 50, men tør ikke kjøpe noe. Mamma kjøpte derimot en nydelig håndstrikket ull-lue, som ligger og venter hjemme hos henne. Også fikk vi nytt babycall-sett til bryllupet vårt. Tenker ellers at vi må ta fram og gå igjennom alle klærne til Ingrid, for det er nok veldig mye der vi kan bruke. Men noe nytt skal veslejenta få, selvfølgelig!

❤ Humør: Humøret er bra. Har aldri vært så fryktelig hormonell, ei heller i svangerskap. Som sagt tusen ganger før: jeg har følt mye redsel, men det begynner å bli fortid. Men for all del; plutselig snur det, jeg kan bli engstlig ved et knips og panikkslagen ved to! Så helt trygg - det kommer jeg ikke til å føle meg før jenta er ute. - Og da er det andre ting å være redd for.... jaja!!

❤ Neste kontroll: Skal til jordmor i morgen. Skal da snakke med henne ang. svangerskapspenger bl.a.

❤ Oppfølgingsplan: Jeg blir tett fulgt opp. Jeg har ultralyd ca hver måned nå, neste er den 06.november. (Tidligere var det tettere.) Der ser de spesielt etter fostervannsmengde og at livmorhalsen ikke er forkortet. Det har vært avgjørende for min sjelefred å ha disse tette kontrollene, og til og med når det bare var to uker imellom synes jeg det var på høy tid når kontrolldagen "endelig" kom. Jeg vet at de kommer til å slutte med livmorhalsmålinger etter uke 30, da begynner det jo å nærme seg såpass at en gradvis forkortelse vel bare er av det gode. Videre oppfølging da er jeg usikker på. Ellers er jeg til jordmor og lege annenhver gang.

Tenk at jeg snart bikker over i tredje trimester! Det er utrolig å tenke på. Deilig, skuldersenkende, rart.
Også er det utrolig deilig å være sykemeldt. Jeg kjenner virkelig at jeg har et stressmoment mindre. Kjenner det er veldig viktig for meg å kunne ta hensyn til meg selv og kroppen min, og å kunne bruke energien min på det som faktisk er viktigst for meg; familien.