Høsten har nå trådd inn i sin mørkeste tid. Trærne har mistet alle bladene. Brune og sprikende står de igjen. Ribbet. Nakne i den rå lufta.
Vinteren lar vente på seg. Ennå har dagene vært forholdsvis milde. Men mørket er her. Vi har stilt klokka tilbake og det begynner å bli skumring når jeg drar hjem fra jobben. Selv om jeg elsker høsten og liker vinteren og gleder meg til adventstiden og jul, så er det ett minus med dette: nemlig mørket. At det er kaldt ute har jeg ikke noe særlig problemer med. Men mørket syns jeg er tungt. Dagene er så korte, jeg ser sjelden sola og energinivået synker. Nå for tiden blir jeg kjempetrøtt allerede klokka sju på kvelden! Skikkelig sigen! Hvis jeg ikke har noe som jeg på forhånd har bestemt meg for å gjøre, skal det mye til for å få meg ut av døra etter klokka sju på kvelden!
Jeg husker når jeg hadde hesten... Da var jeg ute tre ganger i uka. Jeg ringte aldri og avlyste. Selv om det fristet minimalt å skulle ut i stupmørket og iskulda eller plaskregnet for å ut og ri alene, gjorde jeg det alltid. Og det var jo alltid deilig å komme seg ut. Når jeg først satt til hest og jeg kjente lukta fra den våte skogen blande seg med lær og hest, var jeg jo alltid lykkelig.
Men i dag dro Ingrid til bestemor og bestefar, og jeg og min kjære brukte fritden vi fikk til å jogge! Vi jogget i lysløypa og hadde en frisk og fin tur. Selvtilliten fikk dessuten et boost, da vi tok igjen et annet joggende par! ;) I motsetning til altfor mange andre kvelder, kan vi i kveld slange oss i sofaen med lys samvittighet!
Til slutt: Er det lov å bli irritert når naboen setter igang med slagdrill og hammer klokka 20 på kvelden? Jeg synes egentlig det, men mulig jeg er en muggen særing...
Så flinke! Utrolig deilig med litt trim, og særlig sofasittinga etterpå med lys og ren samvittighet :)
SvarSlettOg nei for himmelens skyld, jeg hadde blitt svart av irritasjon over naboen! Han kan holde fred såpass seint =)
Stor klem til dere alle fra Jorunn og Mina ;)
Ja, mørket tapper en for energi. Men det er jammen sant som du sier at det gir mye tilbake igjen hvis en bare klarer å få kommet seg ut en tur! Jeg kan virkelig ikke fordra å jogge, men jeg har begynt å trene to ganger i uka. Mannen min er hekta på styrketrening og har treningsrom i kjelleren, og etter mange års "jeg burde vel..." så har jeg endelig begynt å ta turen ned dit jeg også. (Må tvinge meg selv hver gang da :-D)
SvarSlettForresten er det grusomt irriterende når naboene ikke gidder å vise hensyn. Spesielt når en har småbarn som skal sove. Det synes nok de fleste! Men sjøl strekker jeg grensene mine svært langt før jeg sier fra om ting i sånne situasjoner - å havne i uvennskap med naboen er noe jeg absolutt vil unngå!! (Har brent meg på det før...)
Ha en fin ukesstart! Klem, KristinB