Jeg er kanskje litt gammeldags. Jeg er ikke alltid overbegeistret for alt av teknologiske nyvinninger, synes lenge data var noe herk å forholde seg til og var egentlig ganske redd for å bruke en PC. Følte meg ikke komfortabel med det i det hele tatt. Nå er det annerledes. Facebook spesielt og generell bruk av internett har gjort at PC er ikke bare ønskelig, men faktisk helt nødvendig å ha i huset for meg. Samme med mobiltelefon..Så jeg ser verdien i den digitale revolusjonen. Men mang en gang kan ting låse seg, være tungvindt og vanskelig og jeg rister på hodet og tenker et rungende ironisk: HURRA FOR TEKNOLOGIEN!
Selvfølgelig er jeg super-glad for vaskemaskin, støvsuger, oppvaskmaskin og stemmerett for kvinner! Men hva med for eksempel bilen? Den er jeg ikke udelt lykkelig for. Det er veldig bra med bil når man skal kjøre langt eller laste noe. (Tenk lørdagshandel!) Men tenk også på co2-utslippet... Tenk på bråket fra trafikkerte veier. Tenk på veistøv og astma og livsstilssykdommer fordi man sitter for mye i ro og bruker bilen der man slett ikke hadde behøvd det.
Men egentlig var det ikke det teknologiske jeg hadde tenkt å ta for meg når jeg startet å skrive på dette innlegget, men mentaliteten. Mentaliteten nå versus før. Det er en annen verden i dag enn for 15 år siden. Jeg kom til å tenke på da jeg var yngre, hvordan verden var da. Da jeg og venninna mi var 11 år gamle var vi på ferie - alene- på en hestegård noen mil hjemmefra. Hun vi skulle bo hos var ei ung jente som levde sitt liv og ikke var hjemme, vi bare losjerte der, rei på hestene som var tilgjengelige, lagde oss mat selv og storkoste oss! Ikke noe rart ved det. Men jeg tror kanskje ikke det hadde skjedd i dag. Jeg tror det er veldig få som sender 11-åringen sin avgårde på ferie uten en voksen til å holde overoppsynet. Jeg vet at min søster hadde ikke gjort det! Mamma sa riktignok at hun ikke hadde vært klar over at vi var helt alene, men likevel... Det var en annen tid. Det var en mye roligere og tryggere verden enn det vi har i dag. Ran, knivstikking, skytedrama og drap var ikke dagligdags som det er nå. Den naive tilværelsen er over.
Derfor klinger "før-i-tiden" med en romantisk-vemodig klang hos meg. Da verden tilsynelatende var snillere. Da terror var et relativt uvanlig begrep. Da Snekker Andresen var en snill og søt gammel mann (og ikke en gammel gris som han er i dag!..) Da somrene var solrike og vintrene snørike....
Så jo; jeg synes at visse ting var bedre før. Andre ting var dårligere. Atter andre ting er hverken bedre eller dårligere i dag, bare ganske enkelt annerledes.
***
I helgen hadde jeg og Ingrid mor-og-datter-helg. Min kjære jobbet. Vi koste oss veldig med besøk hos en venninne fra min forhenværende barselgruppe på lørdag. Barna hadde ikke sett hverandre siden de var babyer, så det var spennende å se hvordan de gikk i lag. De hadde det kjempegøy og løp rundt og var skikkelig i hundre! Jeg brukte 20 minutter på å få på henne en ullbukse, en ullgenser og en hals da vi skulle dra....Hun ville ikke dra derifra og slåss som en mann! (Ha ha, jeg må le!)Søndag var vi ute med naboene våre, de som har en gutt som går på hennes avdeling i barnehagen. Vi hadde en helt nydelig dag ute, det hadde kommet litt snø og jammen kom sola fram også! Vi akte og hadde med varm kakao og var ute i 4 timer. Det var friske røde roser i kinnene på oss den kvelden!
Og som vanlig er jeg enig med deg :) Ting i mine øyne var bedre før. Jeg sier bedre, fordi jeg synes det er synd at vi er "slaver" for teknologien. Jeg kunne tenkt meg og bodd fullstendig uten strøm, innlagt vann og alt "det der" en stund, slik at jeg at jeg kunne sette mer pris på det man har og kanskje tar forgitt. Men jeg ER glad for alt jeg har! :)
SvarSlettKlem fra Jorunn.
Veldig enig i det du skriver her! Særlig det med mentaliteten har jeg også tenkt mye på...
SvarSlettAlt er jo verre/farligere nå, fra trafikken til kriminaliteten. Barna må følges og voktes overalt, og seksualiseringa av barne- og ungdomskulturen begynner sinnsykt tidlig. Presset om å lykkes øker, samtidig som stadig flere faller utafor, får diagnoser og medisiner og lærer at det er noe feil i huet deres. Det å bli "berømt" er tydeligvis det største man kan oppnå i dag, og dagens unge gjør hva som helst for å bli kjent - fra å kle av seg på internett til å stille opp i hårreisende realityserier.Huff altså! :-)
-Følte meg litt som ei gammal kjerring uti dette resonnementet, men jeg engster meg helt ærlig stadig for hvor samfunnet vårt er på vei, og noen ganger tenker jeg at det rett og slett har vært egoistisk og uforsvarlig å sette fire barn til verden med all den usikkerheten som framtida bærer i seg; Miljøproblemer - uroligheter - kamp om naturressursene som vi er i ferd med å bruke opp...
Nei, nå må jeg visst gå og legge meg før denne kommentaren tar helt av i sin negativitet og dystopi :-D Skulle jo egentlig bare si at jeg likte innlegget ditt!!
Klem, KristinB