Om aura, utstråling og kjemi

Heldigvis går jeg ganske bra isammens med de aller fleste mennesker som har krysset min vei. Jeg liker å tenke på meg selv som en raus person som møter nye mennesker med et åpent og positivt sinn, og som regel har jeg positive opplevelser i møte med andre mennesker.

Men noen ganger kan jeg oppleve at ting bare ikke funker. Noen ganger kan det oppstå en udefinerbar følelse av noe ubehagelig, en slags følelse av å sense noe negativt fra den andre personen, uten at noe nødvendigvis blir sagt eller gjort. Og nettopp fordi det ikke er noe konkret som blir sagt eller gjort for å trigge fram denne følelsen, blir man forvirret stående igjen og gruble over hvorfor disse følelsene oppstår. Følelsene blir på en måte diffuse og uhåndgripelige når det ikke er noen åpenbar grunn til dem. Men likevel er de der! Ens første formulerte tanke blir et barnslig henne liker jeg ikke! Og når man prøver å tenke etter hvorfor, blir svaret rett og slett at jeg føler at hun utstråler dårlig energi, at hun har en dårlig aura...

Jeg pleier alltid å gi folk flere sjanser. Er det noen som jeg har fått et litt negativt bilde av i utgangspunket prøver jeg likevel å åpne sinnet mitt neste gang jeg står ovenfor personen. Kanskje han hadde en dårlig dag? Kanskje hun er sjenert? Og noen ganger hjelper det. Noen ganger viser det seg at jeg har tatt feil av personen. Men andre ganger fortsetter den samme negative følelsen. Et udefinerbart ubehag.

Så er det andre mennesker da, som man bare føler seg BANG - på bølgelengde med med en gang! En tilsvarende herlig opplevelse til ubehaget man kan føle i møte med visse andre personer. Man føler kontakten, man føler forståelsen, man føler seg rett og slett vel! Man kjenner at man ubevisst senker skuldrene, slapper av og tør å være seg selv uten forestillelse. Noen ganger kommer disse følelsene kort tid etter møte med personen. Både de negative og de positive. Uten at man kjenner vedkommende, og uten at man kan ha noen forutsetninger for å egentlig kunne gjøre seg opp en mening. Utrolig fasinerende og interessant tema! Jeg har ofte fundert på hvordan disse følelsene oppstår og hvorfor. Vi kaller det kjemi. Små usynlige vibber som pumper ut dårlig eller god energi mellom mennesker.

Men hvordan i alle dager blir jeg oppfattet av andre? Har mennesket som jeg føler dårlige vibber fra den samme følelsen ovenfor meg? Oppfatter hun eller han meg som en person med ubehagelig aura? Og de man føler seg vel med, føler de seg vel sammen med meg? (Akkurat det vil jeg jo helst tro... To mennesker kan vel ikke gå godt i sammen, dersom det bare føles bra for den ene!?)

Forøvrig vil jeg presisere at det vanligvis ikke er så svart/hvitt i mine mellommenneskelige relasjoner. Her har jeg dratt fram ytterpunktene. Jevnt over har jeg et vanlig godt forhold til folk flest. Men noen sjeldne ganger kan altså noen mennesker utpeke seg i negativ eller positiv forstand. Nok et fenomen som jeg kan fundere over og gruble på og skrible om. ( Gruble + skrible = skruble..nytt ord??)
Blah...nei nå er det kvelden! God natt!