Touch av vår

I dag skinner sola fra blå og klar vårhimmel.

Men det er kaldt.

Ingen måned er vel så lunefull som mars. Den ene dagen kan det være mild luft med løfte om sommer. Den neste iskald vind og snø kastende over oss, og vinterstøvlene må tas fram igjen.

Vi har vært gjennom begge deler i løpet av måneden. Jeg var ute på joggetur en kveld iført kun en fleecejakke over singleten. Kvelden var lun og stille. Noen ganger løp jeg gjennom lommer der lufta var helt varm. Og jeg så opp på de nakne svarte greinene over meg og forestilte meg 2 måneder fram: De svarte greinene har fått små lysegrønne nyutsprungne blader, den svarte stjernekledde himmelen over meg er erstattet med lysblå vår-skumring. Åh, kjenner at det skal bli fint med vår!

I kveld starter jeg også opp med voltigekurs igjen. Blir hyggelig og gøy og komme ut av huset, treffe venninnen min og gjøre noe aktivt.

Ellers var vi ved en aldri så liten milepæl på fredag/lørdag. Ingrid var nemlig på sitt første overnattingsbesøk alene. Det var hos bestemor og bestefar, og det hadde gått så fint! Sovet hele natten og ingen gråting etter mamma og pappa. Hun var så innstilt på å gjøre det, da jeg dro fra henne sa hun bare "hade mamma!" og snudde seg ikke engang etter meg. Det var rart og fint og litt vemodig å tenke på at hun begynner å bli løsrevet og selvstendig. Den lille skjønne jenta mi. Hva meg og herr Laura angikk; vi dro på kino og sov til vi våknet dagen etter. Så hadde vi en underlig stille morgen og formiddag. Som vi savnet den lille jenta vår! Så hadde vi verdens herligste gjenforening. Stor glede og masse klemmer og kyss.

Teller ned dager til påskeferie.