Jeg kan kjenne de berusende, eksploderende duftene fra naturen etter et sommerlig regnskyll. Gress og jord blandet med sjasmin og roser. Jeg ser solstrålene lyse opp det grønne løvverket. Jeg hører den jublende fuglesangen over at verden atter blir badet i lys og varme...
Også kjenner jeg på den altomfattende kjærligheten jeg føler for min nydelige datter.
Jeg blir fylt med lykkelige og vemodige følelser på én gang.
Savn og håp.
Aldri hørt om hverken sangen eller sangeren før jeg, men skjønner hva du mener når du beskriver. Nydelig stemme og så sårt og vakkert. Å ja, kjærligheten til barna er virkelig noe som kan presse på og gjøre hjertet vårt stort og bankende, det er en fantastisk gave. Takk for det du deler og igjen takk for engjasment på bloggen min, Blir så gla :)) God søndag til deg!
SvarSlett