En uke med stress og uro....

..... er ikke noe hyggelig, og kanskje spesielt u-hyggelig når man er gravid.

Som jeg har nevnt på tidligere så er dette svangerskapet radikalt annerledes enn mitt forrige. Mitt svangerskap nr 1 var et drømme-svangerskap, jeg levde fullstendig som før med hensyn til fysisk aktivitet. Jeg var supersprek helt fram til siste måned, da fikk jeg litt høyt blodtrykk og måtte ta det helt med ro.

Nå har jeg omtrent følt meg invalid i halvannen måned allerede, og jeg er er bare kommet halvveis! Det begynte selvfølgelig med bekkenløsning, denne har vært litt til og fra og er periodevis helt borte. Men er det ikke det ene så er det visst det andre. 

Det begynte sist lørdag. Jeg har kjent endel kynnere, men fra lørdag ble det helt ekstremt! I en uke nå har jeg hatt bortimot konstante kynnere. Magen strammer seg, blir sår og vond og jeg føler et skikkelig press utover og ned mot bekkenet. Det er orntlig vondt! 

I dag var jeg til jordmor (faktisk den samme som jeg gikk til når jeg gikk med Ingrid), og hun henviste meg til sykehuset for en kontroll. Kynnere er -som dere mødre og gravide sikkert vet- "forstadiet" til rier, og dette kan være med på å korte inn livmorhalsen, som da videre kan føre til for tidlig fødsel. Så jeg gjennomgikk en undersøkelse for å finne ut av om denne var forkortet, men det var den heldigvis ikke. Og lillegutt hadde det bra. Så da ble jeg beroliget. Men disse kynnerne må jeg jo da bare leve med, og tanken på at jeg kan ha det sånn i ytterligere 20 uker er ikke akkurat lystig! Jeg får oppfølging i form av at jeg skal på ny kontroll om en uke. Så det blir mye farting til og fra sykehuset også. Enda mer stress...

Phu, blir visst mye gravid-prat for tiden. Men sånn blir det bare når det blir en sånn altomfattende tilstand.

Hvorfor bildet av flamingoer øverst i innlegget? Jo, Ingrid fikk et skjørt av meg med flamingo-trykk, og hun elsker dette skjørtet! Nå er hun blitt veldig oppmerksom på denne fuglen og stråler opp hvis hun snubler over et bilde av en flamingo. Hun har også uttrykt at "hun ønsker seg en orntlig flamingo!" He he, jeg smelter. Hun er så søt. 
Derfor flamingo.