Seks måneder ❤ ❤ ❤ ❤ ❤ ❤

I natt er det seks måneder siden du ble født, gutten min. 

Tenk, et halvt år! Det er helt ufattelig, aldri hadde jeg trodd at et halvt år kunne gå så fort. Det høres så lenge ut, men det er jo egentlig ikke så lenge og det føles i hvertfall ikke så lenge... 

Hvis alt hadde gått etter planen skulle du nå ha nærmet deg 2 måneder. Jeg tenker på hvor annerledes livet hadde vært om du hadde vært her. For en helt annen tilværelse det hadde vært! Det hadde vært babylyder, gulpekluter og amming. Trilleturer og mammaperm. Jeg ville vært lykkelig uvitende om de erfaringene jeg sitter med idag. Å føde et barn i redsel og sorg. Følelsen av å holde mitt eget døde barn i armene mine. Å vite hvordan et barn i 21.svangerskapsuke ser ut... Det er vonde erfaringer som jeg så gjerne skulle ha vært foruten. På en annen side ville jeg ikke vært deg foruten, Lillegutt... 

Vi har lært oss å leve med at du er borte. Det er vondt og det er trist og jeg feller tårer over deg hver dag. Jeg savner deg. Jeg lengter så inderlig etter deg.
Du var en gave som vi ikke fikk beholde. Vi hadde deg bare til låns en liten stund.
Men du fikk en evig plass i hjertene våre.

❤ ❤ ❤