Det nærmer seg ettårs-dagen til lillebror. Selv om han aldri er helt vekk fra tankene mine, så merker jeg i disse dager at tankene mine er ekstra sentrert om han. Minnene kommer litt sterkere fram igjen. Sårheten er igjen mer tilstedeværende.
Jeg tenker på hvordan han ville ha vært nå hvis han hadde fått leve. Han hadde vært 8 måneder om han hadde blitt født til terminen i januar. Jeg husker så veldig godt hvordan Ingrid var på den alderen. Da var vi på tur til London og Paris, så derfor husker jeg mer detaljert hvor hun var i utviklingen osv. Hun var utrolig livat, blid og oppmerksom. Krabbet rundt i turbofart, reiste seg opp etter diverse møblement, gikk og klatret. En sånn utrolig livsglede som smeltet alle rundt henne.
Der skulle lillebror ha vært nå.
Jeg ligger omtrent to uker etter i svangerskapet nå - kontra i fjor. Et helt annerledes svangerskap denne gangen. Jeg har ikke tegn til bekkenløsning og allmenformen føles veldig bra. Ingen kynnere. Jeg begynner å kjenne små, små dult på innsiden av magen. Endelig! Jeg har tenkt mye på MA denne gangen, og det blir godt å kunne følge med selv.
Ellers hadde vi en veldig hyggelig helg. Fredag møtte vi to par fra sorggruppa hjemme hos det ene paret. Det var utrolig hyggelig og vi var ikke hjemme før klokka halv to på natta. Resten av helga var også sosial med både familien til herr Laura og naboer, ripsplukking i tordenvær og også en stille stund for meg selv på verandaen i augustsol. I dag er det planleggingsdag i barnehagen og jeg tok meg fri. Ingrid har kost seg lenge i badekaret, men nå vil hun visst opp! Hverdagens plikter kaller!
Fine ord snuppa mi :) Det er kos, og litt sorg hånd i hånd. Godt og høre du er i god form denne gang. Og så stas med de første små tegnene til liv i magen :) Her blir det så mye liv til tider at jeg mister pusten! Men å så kos det er :) Klem :)
SvarSlettDe herlige små dultene. Det er det beste som finnes <3
SvarSlettFraværende bekkenløsning og god allmenntilstand er jo ikke feil.
Jeg husker den vanskelige tiden rundt ettårsdagen. Jeg følte meg sårbar og ensom. Det merkelige var at det var tiden FØR som var den vanskeligste. Selve dagen og tiden etter gikk ganske greit.
Håper du er flink til å ta vare på deg selv i denne tiden. Det er viktig!!
Mange klemmer fra meg