Magevondt og hjertesorg

Når jeg drar fra deg går solen ned i mitt sinn..

I noen dager nå så har jeg gått rundt med en klump i magen. Noen ganger forsvinner den litt, og noen ganger blir den vond og knugende. Grunnen til denne klumpen er at på søndag drar jeg avgårde med jobben og blir borte helt til torsdag. 5 dager og 4 netter borte fra skatten min! Jeg har kun vært borte et døgn fra henne, og nå blir det fem! Jeg gruer meg sånn!!

Hadde jeg kunne valgt, så hadde jeg ikke vært med på denne turen! Folk sier at; å dette blir sikkert godt for deg, nyt dagene! Og ikke minst er det bra for jenta di, OG pappan som endelig får litt alenetid med datteren sin! Jada, joda det er vel sikkert vel og bra for dem og for meg at jeg får kommet meg ut litt, men LIKEVEL så gruer jeg meg. Jeg kan bare ikke noe for det. Jeg kjenner at jeg den siste uka har vært anspent og stressa for dette her, så jeg vet ikke jeg, hvor "bra" det er....

For meg er det sånn at jeg nå står foran en prøvelse. Være vekk fra datteren min over flere dager. Heldigvis gleder pappan seg. Det er jeg utrolig takknemlig for, det hadde vært en hundre ganger tyngre belastning om han gruet seg og så fram til det med mismot. Så DET er jeg glad for. Og jeg har heller ingen problem med å overlate ansvaret til han, det er bare det såre ved å være borte fra henne...

Åh, jeg elsker den jenta så høyt! Det blir så trist å dra, så vondt å være fra henne! Jeg kommer til å lengte så etter henne. Håper dagene går fort og at ikke hun syns det blir for trist uten mamman sin...

Et av de første stegene mot løsrivelse. Babyen min...