Det var et slikt underlig øyeblikk, et øyeblikk som kunne vært regissert inn i en film. Jeg kunne formelig kjenne hvordan kontrasten mellom henne og meg dirret.
Hadde noen tatt et bilde av oss tror jeg det bildet hadde vært svært talende og sterkt.
Der gikk hun, energisk avgårde med nytt liv i vogna si.
Og der satt jeg, bøyd over min døde sønns grav.
To unge mødre.
Livets kontraster bare noen meter fra hverandre.
Kjære deg, å lese dette stakk meg i magen...og i hjertet, for det er som om jeg kan kjenne igjen den følelsen der. Den store, sterke, ufrivillige kontrasten, som river innvendig. Det er tøft det, tro meg - jeg vet. Og jeg skulle så inderlig ønske at du ikke trengte gjennomleve dette. Men jeg syns du gjør det så fint, ved å skrive, dele, få ut det du tenker på, det du føler...Du er tapper - og sterk - og viser samtidig svakheten din, så sårbart og så skjørt. Jeg syns det er kanontøft gjort av deg. All respekt.
SvarSlettJeg tenker mye og ofte på deg. Får ikke besøkt bloggen din så ofte som jeg vil for tiden. Tiden strekker ikke til - jeg er midt i eksamen.
men vit at jeg folder mine hender for deg - og dere - og vit at jeg syns du er så bra! Må uken som kommer gi deg gode dager...midt i det hele.
Mange klemmer til deg, Laura...
Det er så underlig med slike opplevelser. Kontrasten er så stor. Den største sorg og den største glede.
SvarSlettNår jeg har opplevd lignende situasjoner har jeg kjent på stikket i brystet, følelsen av urettferdighet og misunnelse. Det er tunge følelser å bære, og inntrykkene og opplevelsene sitter i deg, men etterhvert lærer man seg både og takle og leve med dem.
Klemmer fra meg
Hei kjære deg!
SvarSlettEr en snartur innom bloggen din for å lese litt om deg og hvordan det går med deg om dagen. Jeg tenker så mye på dere, at du ikke hører fra meg betyr ikke at jeg ikke tenker på dere. Du vet jo hva som står på nå, så skal ikke utbrodere det her.
Du skriver så fint om noe så utrolig trist, i alle innleggene dine. Men nå som jeg leste dette innlegget, så måtte jeg bare kommentere. Det traff meg også midt i hjertet! Jeg savner deg, og så snart jeg har muligheten til å komme meg fra etter eksamene mine i januar, så kommer jeg på besøk til dere. Ta vare på deg selv. Hils mannen din, og gi Ingrid en kos fra oss. <3
Mange klemmer,
Siv.