torsdag 6. mars 2014

Hverdag og søskenkjærlighet

Dagene går så fort. Det er nesten en måned siden sist blogginnlegg, Solveig er 7 uker i morgen!
Dagene består av amming, trilleturer, forefallende arbeid i huset, stell og lek med storesøster. Men de siste dagene var litt mer utenom det vanlige, for da var vestlandsslekta her på østlandet så vi har hatt mye omgang med dem. Ingrid har kost seg med de fetterne som hun ikke ser så ofte, så det har vært veldig hyggelig.
Været er typisk mars- bare at det har vært det samme været nå siden november: regn,  tåke, sludd. Det er utrolig lenge siden vi har sett sola, jeg føler meg omtrent som en muldvarp! Men vi er ute og går hver dag, Solveig og jeg. Med dunpose, ullteppe og regnovertrekk. Frisk luft og mosjon er deilig. Og så komme hjem til kaffekoppen og kanskje en episode av Gilmore Girls.
Fortsatt sover lille veldig mye. Hun har den mest aktive perioden på kvelden, mellom 20:00 og 23:00. Synes at det blir litt seine kvelder, hun holder det gående til rundt tolv hver kveld, men hun sover jo så godt om natta! Vi har bare en amming for tiden, i ca 04-05tiden og da sovner hun igjen så fort hun har spist seg ferdig, så jeg klager ikke!
Også storesøster da! Gode, stolte storesøster med stooor S! Det er virkelig rørende å se hvor glad hun er i lillesøster. Hun koser og kysser og renner egentlig over. Noen ganger må vi gripe litt inn, fordi det kan bli ganske så voldsomt, men hun er jo bare glad! Hun legger ansiktet helt inntil Solveig sitt og sier eller hvisker " jeg elsker deg". Flere ganger har hun sagt at hun får tårer i øynene når hun koser med henne. En gang spurte jeg hvorfor og da sa hun at det var fordi hun er så glad i lillesøster! Det er så vakkert. Og jeg kjenner hvordan hjertet mitt fylles av kjærlighet og alle slags følelser av glede, vemod, takknemlighet, sorg. Lillebror har en like stor plass i hjertet som alltid. Han er alltid med. Ingrid inkluderer han ofte, i ting hun sier, på tegninger, ting som har med familien å gjøre, da har hun alltid med han. Senest i går sa hun at det er tre gutter i familien: pappa, Sniff og lillebror. Og i barnehagen sa hun at lillebror er den minste i familien. Et av barna spurte hvor han var egentlig. Da svarte hun at " han er i himmelen, overalt!" Det er rørende, godt, trist å høre. Mest godt kanskje...
Ellers driver både jeg og mannen og tenker på framtiden. Mulig det blir noen forandringer etterhvert. Vi tenker begge på å studere, en spennende og skummel tanke. Vi får se.

Nå er jeg skikkelig melkesprengt og hun lille bare sover og sover! Tror nesten jeg må hjelpe henne å våkne snart...
Det var en liten oppdatering fra meg. Blogging står ikke akkurat øverst på prioriteringslista for tiden, men jeg holder det gående ;)