fredag 23. mars 2012

Min lille akrobat

Den jenta!
Så full av energi! Så full av liv!
"Skal jeg vise deg et triks?" spør hun ofte, og intensiteten lyser ut av øynene hennes. Så går hun igang med en eller annen akrobatisk øvelse med stor innlevelse og kraft.





Litt dårlige bilder (tatt med mobil og motivet var ikke helt i ro for å si det slik..). På de to bildene over kan du se den lilla selvklebende bandasjen hennes. Så tommelen gjør henne ikke nevneverdig handicappet kan man si!


Hun er min sol. Mitt lys. Mitt liv.

God helg!

mandag 19. mars 2012

Touch av vår



I dag skinner sola fra blå og klar vårhimmel.
Men det er kaldt.
Ingen måned er vel så lunefull som mars. Den ene dagen kan det være mild luft med løfte om sommer. Den neste iskald vind og snø kastende over oss, og vinterstøvlene må tas fram igjen.
Vi har vært gjennom begge deler i løpet av måneden. Jeg var ute på joggetur en kveld iført kun en fleecejakke over singleten. Kvelden var lun og stille. Noen ganger løp jeg gjennom lommer der lufta var helt varm. Og jeg så opp på de nakne svarte greinene over meg og forestilte meg 2 måneder fram: De svarte greinene har fått små lysegrønne nyutsprungne blader, den svarte stjernekledde himmelen over meg er erstattet med lysblå vår-skumring. Åh, kjenner at det skal bli fint med vår!

I kveld starter jeg også opp med voltigekurs igjen. Blir hyggelig og gøy og komme ut av huset, treffe venninnen min og gjøre noe aktivt.

Ellers var vi ved en aldri så liten milepæl på fredag/lørdag. Ingrid var nemlig på sitt første overnattingsbesøk alene. Det var hos bestemor og bestefar, og det hadde gått så fint! Sovet hele natten og ingen gråting etter mamma og pappa. Hun var så innstilt på å gjøre det, da jeg dro fra henne sa hun bare "hade mamma!" og snudde seg ikke engang etter meg. Det var rart og fint og litt vemodig å tenke på at hun begynner å bli løsrevet og selvstendig. Den lille skjønne jenta mi. Hva meg og herr Laura angikk; vi dro på kino og sov til vi våknet dagen etter. Så hadde vi en underlig stille morgen og formiddag. Som vi savnet den lille jenta vår! Så hadde vi verdens herligste gjenforening. Stor glede og masse klemmer og kyss.

Teller ned dager til påskeferie.


fredag 9. mars 2012

Intet nytt fra vestfronten...

...eller noe annet sted for den del. Ikke noe svar på jobbsøknader og livet er det samme...
Det går framover med tommelen til Ingrid da. Vi skifter bandasje hver dag, hevelsen er gått mye ned og det ser litt "renere" ut.  Vi er gått inn i en ny måned, mars - vårmåned. Og en ny måned på stedet hvil.
Kjenner at jeg er sliten og skuffa over at jeg ikke har hørt noe med hensyn til jobbsøknadene mine. Selv om jeg ikke hadde store forhåpninger så er det jo klart at langt inne i hjertet spirer det jo likevel et håp. Og når det slukner føles håpløsheten enda større. Min lille skatt har lagt seg sammen med pappan i kveld og jeg hører henne le. Det gir meg tårer i øynene og et stikk i hjertet. Jeg vil så gjerne gi henne alt; et liv i lykke. Hvorfor kan jeg ikke lykkes litt mer med det jeg prøver på?  Hvorfor kan ikke jeg også gå rundt og være tilfreds og glad slik som alle andre tilsynelatende er?

Ville egentlig bare innom og gi et livstegn fra meg. Har ikke så mye å skrive om akkurat nå. Føler meg egentlig litt tom.