tirsdag 28. mai 2013

Håpets frø



For ca et år siden oppdaget jeg at jeg var gravid med deg, Lillegutt. Akkurat som nå var naturen kledd i ny vårdrakt, hvitveisen blomstret, svarttrosten sang om kveldene og dagene var lange og lyse. Senere på sommeren fikk vi vite at det var en lillebror som skulle komme. 
Vi gledet oss. Vi var spente. Vi ventet på deg. 
Også kom du ikke. 
Mitt lille vinterbarn ble et sensommerbarn. Og istedenfor i mine trygge kjærlige armer ligger du nå i en liten hvit kiste. Istedenfor glede ble det bunnløs sorg. 
Men kjærligheten ble ikke erstattet. Den finnes fremdeles. 
Jeg tenker på deg hver dag. Jeg savner deg hver dag. Jeg elsker deg hver dag.

For noen dager siden kom stunden som jeg har ventet så lenge på. Som jeg har sett fram til med håp, redsel og lengsel. Et lite display med ett enkelt ord: Gravid. I magen min ligger nå et lite frø igjen! For tredje gang. Håpets frø. Nesten nøyaktig ett år siden min lille gutt ble skapt. Igjen får jeg termin i januar. Når det er ett år siden min lille gutt ble født og døde, er jeg kommet nesten nøyaktig like langt som da jeg mistet. Det føles veldig spesielt. Veldig sårt, men også litt fint...

Jeg går nå inn i dette svangerskapet med åpne øyne. Jeg vet det kommer til å bli tøft følelsesmessig. Men foreløpig føler jeg ikke så mye engstelse. Nå føler jeg mest på håpet.

❤ ❤ ❤














onsdag 22. mai 2013

Vårfølelser



Vi er godt uti mai-måned og våren har festet grepet. Plutselig, på bare noen dager egentlig, er gresset blitt grønt, løvet springer ut og små blomster titter frem. Det er en underlig tid. Naturen våkner til liv etter flere måneder i dvale under vinterens kalde teppe. Etter kald stillhet synger fuglene igjen. Mørket har trukket seg tilbake til bare noen timer om natten, det er lyset som råder. Det anger av våt jord, gress og blomster.

 Denne våren vekker flere motstridende følelser i meg. Jeg kjenner stille lykke over alt det vakre, og denne oppvåkningen rundt meg bringer med seg håp.
 Men også savn, vemod, lengsel og sorg.
Glimtvis kan jeg kjenne fornemmelser av barndommen. Barndommens vår. Da alt var så mye enklere. Da jeg så på tilværelsen med naive, barnlige øyne. Livet var gledelig og framtiden var håpefull. Selvfølgelig var ikke livet sorgløst da heller, men det var mye mindre komplisert. Jeg tenker på den tiden med et anstrøk av vemod. Vemod over at denne tiden aldri kommer igjen og at jeg aldri vil
se på verden på samme måte igjen...

Midt i alt dette livet kommer også døden nærmere. Kontrasten får den liksom tydeligere fram. Min lille gutt er fortsatt død og borte. Alt annet våkner til liv, men ikke min lille gutt. Min lille gutt som skulle vært 4 måneder. Dette skulle vært hans første vår, hans første møte med solhatt og korte ermer, stille trilleturer på grusveier i skogen...

Jeg kjenner på takknemlighet og overveldende kjærlighet. Til familien min, til det vakre i naturen. Følelseslivet mitt går opp og ned, men den siste tiden har vært god.

Nå og utover sommeren vil alle i sorggruppen nå årsdagen til våre små døde.
Jeg vil gjerne hedre dem med å nevne alle her. Jeg tenker sånn på dem og på deres flotte, gode foreldre.

Aleksander Cornelius 14.april 2012
Eirik 22.mai 2012
Amélie Sofia 02.juni 2011 
som ikke hører til min sorggruppe, men som jeg vil ta med likevel.
Nils August 26. juni-28.juni
Magnus 01.august 2012
Lillegutt 23.august 2012

Håper dere alle løper rundt sammen i solen der dere er nå!











tirsdag 14. mai 2013

Gave på en hverdag

Harry, I'm going to let you in on a little secret.
Every day, once a day, give yourself a present.
Don't plan it, don't wait for it, just let it happen.

Kloke ord fra en av mine desidert favorittkarakterer på TV/film; Dale Cooper, FBI agent fra Twin Peaks.
Det kan være et nytt klesplagg, eller en telysholder, en god kopp kaffe eller bare en stille stund for deg selv. Eller som denne nøkkelringen jeg fant på eBay!






Gleder et Twin Peaks-freak-hjerte!
Og det beste av alt var å bestille tre stykk og sende to av de andre i posten til to andre mennesker som jeg vet at setter pris på det! 
Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad sies det. 
Og det er jammen sant!














mandag 13. mai 2013

Langhelg og tur til Gøteborg




En langhelg er forbi og den har vi virkelig fått utnyttet på beste vis! Vi ble bedt med til Gøteborg av naboene våre som har en gutt på Ingrid sin alder, og det ble en helg med opplevelser, input og mye morro. Av og til er det nødvendig å få en liten ekstra puff for å komme seg ut av et mønster, og en "innbydelse" til å joine en reise er lettere å hoppe på enn å komme på det selv - og faktisk få fingeren ut og GJØRE det! 
Vi hadde uansett en veldig hyggelig tur, og dette var virkelig noe vi trengte alle sammen. Vi fikk oppleve både Liseberg og Universeum, og det var ikke bare barna som hadde det gøy der. Været var også ganske bra; tidvis litt blåsete og kaldt, men også tidvis sol og deilig mai-varme. Gøteborg er en fin og koselig by og kan absolutt anbefales et besøk!

Ville egentlig legge inn noen bilder fra turen, men det viste seg at minnebrikken i kameraet var ødelagt! Heldigvis er bildene blitt lagret på internminne, men vi finner ikke fram dit... Hmmm, får se om jeg får legge inn bilder senere.

Så er det mandag igjen da...Og regn. 
Men til helgen er det atter en ny langhelg og 17.mai på fredag. Store sjanser for at det blir Vestfold den helgen. Og torsdag skal jeg på jobbintervju! Håper at det blir en forandring på jobbsituasjonen min nå. På det ene eller det andre viset... Jeg er virkelig helt ferdig  med den jobben jeg har i dag. Motivasjonen er helt borte og mentalt har jeg lagt den bak meg og blikket mitt er rettet mot nye horisonter. Ukjente horisonter...