tirsdag 27. august 2013

Ordinær ultralyd og tanker

I dag kom endelig dagen for ordinær ultralyd. Som alltid foran ultralydene er jeg spent og engstelig. Nå som jeg kjenner liv hver dag er det jo lettere å følge med, men jeg er likevel redd for at de skal finne noe galt; at det er for lite fostervann eller lignende.

Vi kom overraskende fort inn til jordmor, en meget kyndig og erfaren dame som vi straks fikk tillit til. Alt så fint ut! Og jeg kunne puste lettet ut. Jeg har ikke tenkt på kjønn i denne omgang - det vil si; jeg har jo tenkt på det, men overhode ikke hatt noen preferanser på det området denne gangen. Så da jordmor spurte om jeg visste hva jeg bar på, så hadde jeg nesten glemt bort hele temaet, men jeg ville jo gjerne vite hva det var. Herr Laura så det på skjermen, jeg hadde problemer med å se noe særlig hva som var mellom de sprellende beina. Det er ei jente. En lillesøster.
Det kom noen tårer, og jeg presiserte at det ikke var på grunn av skuffelse, det ble bare så...sterkt. 
Det er egentlig litt overraskende at jeg holder dette svangerskapet så adskilt fra det forrige. Det er to helt forskjellige svangerskap, to helt forskjellige barn og to helt forskjellige hendelser. Jeg setter dem ikke opp mot hverandre. I forkant av graviditeten hadde jeg tenkt på at et nytt svangerskap ville være vanskelig også på det viset at man ville sammenligne. At jeg ville føle på urettferdighet over at jeg klarer å bære fram dette barnet når lillebror måtte dø. At jeg kanskje ville føle dårlig samvittighet over at jeg klarer å glede meg over det nye barnet - det som er istedenfor han som døde. Eller hva hvis jeg ikke klarte å føle glede over det nye? At jeg rett og slett ikke klarte å bli glad i det fordi det ikke er lillebror... 
Men sånn er det ikke. Jeg har ikke hatt noen av de tankene i det hele tatt. Det er to separate ting. Jeg har sorgen over lillebror som jeg ikke fikk beholde, og gleden og håpet over lillesøster. Begge deler går sammen med meg. 
Men det er klart at en sånn dag også bringer minnene nærmere. Minnene om forrige gang jeg var på ordinær UL. Hvordan jeg satt på det samme toalettet etterpå og fordøyde opplysningen om hva vi ventet. Jeg må ta fram ultralydbildet jeg har av lillebror. Sorgen skyller igjennom meg. 
Jeg skulle så gjerne hatt deg også! Deg og lillesøster!

Men; det er deilig å senke skuldrene og slappe av.
 Alt ok i denne omgang. 
Jeg ble satt noen dager tilbake. I dag er jeg 19 uker og 3 dager. Snart halvveis. Snart 21 uker - uken da jeg mistet. Jeg kjenner at det også er en milepæl det blir godt å komme over.

Skjønne lillesøster.















fredag 23. august 2013

❤ 1 år ❤



I dag er det ett år siden Lillegutt ble født. 
Det har vært en rar dag. Vond og vemodig. Vi ville markere dagen på et hyggelig vis, så vi lagde muffins og syklet avgårde til graven med piknik-teppe, lys og blomster. Ingrid inisterte på å synge "Hurra for deg"... så da gjorde vi det, men ordene satte seg fast i halsen min.

Minnene kommer sterkere på ved en sånn merkedag. Jeg har tenkt mye på den tiden vi hadde på sykehuset, 22.august - den vonde siste dagen med gutten min i magen. Natten da han ble født. Og jeg har følt på den tomheten jeg følte for ett år siden. Dagene etter med begravelsesforberedelser, møtet med begravelsesbyrået og det bizarre med å få utdelt hefter som het "Når et barn dør" med bilder av små kister og blomsteroppsatser, og gravsteiner formet som bamser. Meningsløsheten og smerten var ikke til å fatte.

I kveld er lykta på graven tent. Det vil lyse hele natten igjennom med gyllen glød. Her hjemme er lyset til lillebror tent. Etterhvert slukner de -av seg selv eller fordi vi må blåse det ut for natta. Men i hjertet mitt skinner lyset for gutten min hele tiden.

Vi savner deg så lillebror! 










tirsdag 20. august 2013

En liten kommentar

Av og til kommer de - de små kommentarene som plutselig får følelsene til å strømme. De små harmløse kommentarene - gjerne spontane -  som med ett blir så overveldende fulle av mening, som river ned forsvarsverket av styrke, mot og gladhet som jeg har bygd opp rundt meg, og som løsner et skred av følelser inni meg. Sorg, vemod, redsel, usikkerhet og engstelse for framtiden, frustrasjon...

Jeg hadde i utgangspunktet en dag da jeg følte meg litt tankefull og trist. Ingrid var sitt sedvanlige livate jeg, pludret og pratet ved frokostbordet. Også kom kommentaren: Jeg gleder meg så til babyen kommer, for da skal jeg kose med han!
En sånn fin og god og vakker kommentar fra min fine, gode, vakre jente! Sagt med entusiasme og glede.
Men jeg gråt. Tårene bare rant og rant og det tok langt tid før jeg klarte å stoppe. Sorgen over gutten vår, sorgen over at vi må leve med denne erfaringen, sorgen over at lille Ingrid måtte oppleve dette! Redselen for at lillejenta mi skal bli utsatt for enda en skuffelse. Redselen for mer smerte. Redselen for at det ikke skal gå bra denne gangen heller. Den tanken klarer jeg ikke tenke fullt ut... 

En liten kommentar kan virkelig utløse mange store følelser.











mandag 12. august 2013

Augusttanker



Vi er i midten av august. Jeg synes at lufta allerede har fått en annen skarphet. Lyset er blitt annerledes. Sommeren er på hell.

Det nærmer seg ettårs-dagen til lillebror. Selv om han aldri er helt vekk fra tankene mine, så merker jeg i disse dager at tankene mine er ekstra sentrert om han. Minnene kommer litt sterkere fram igjen. Sårheten er igjen mer tilstedeværende. 
Jeg tenker på hvordan han ville ha vært nå hvis han hadde fått leve. Han hadde vært 8 måneder om han hadde blitt født til terminen i januar. Jeg husker så veldig godt hvordan Ingrid var på den alderen. Da var vi på tur til London og Paris, så derfor husker jeg mer detaljert hvor hun var i utviklingen osv. Hun var utrolig livat, blid og oppmerksom. Krabbet rundt i turbofart, reiste seg opp etter diverse møblement, gikk og klatret. En sånn utrolig livsglede som smeltet alle rundt henne. 
Der skulle lillebror ha vært nå. 

Jeg ligger omtrent to uker etter i svangerskapet nå - kontra i fjor. Et helt annerledes svangerskap denne gangen. Jeg har ikke tegn til bekkenløsning og allmenformen føles veldig bra. Ingen kynnere. Jeg begynner å kjenne små, små dult på innsiden av magen. Endelig! Jeg har tenkt mye på MA denne gangen, og det blir godt å kunne følge med selv. 

Ellers hadde vi en veldig hyggelig helg. Fredag møtte vi to par fra sorggruppa hjemme hos det ene paret. Det var utrolig hyggelig og vi var ikke hjemme før klokka halv to på natta. Resten av helga var også sosial med både familien til herr Laura og naboer, ripsplukking i tordenvær og også en stille stund for meg selv på verandaen i augustsol. I dag er det planleggingsdag i barnehagen og jeg tok meg fri. Ingrid har kost seg lenge i badekaret, men nå vil hun visst opp!  Hverdagens plikter kaller!












lørdag 3. august 2013

Jettegryter



Vi har nå kommet hjem fra nesten 3 uker borte på ferie. Vi har hatt deilige dager med fantastisk vær og mye bading har det blitt både her og der. Tenkte å reklamere/ tipse litt om den ene badeplassen vi var på, for det er virkelig en spesiell plass!
Vi tilbragte en dag i jettegrytene i nærheten av Treungen i Telemark. Dette var en elv som ble lagt i rør til kraftproduksjon en gang på 50-tallet, og da åpenbarte det seg et ca 300 meter langt område med massevis av jettegryter og "sklieformasjoner" i fjellet. Grytene er i alle slags størrelser, fra små plaskebasseng til den dypeste på 13 meter - hvis jeg ikke husker feil. 
Et naturlig badeland! 




Da vi var der tror jeg nesten vi opplevde den varmeste dagen i sommer. Det var aldeles syden-feeling, fjellet brant oss under føttene, og i visse gryter var vel badetemperaturen mellom 22 og 24 grader.

Dette er gøy for både store og små! Eneste kryss i margen var at visse steder var fjellet veldig glatt, så vi måtte være temmelig forsiktige når vi gikk der det var fuktig fjell.


Merk: her er det ikke iskremkiosker og hamburgersjapper, så mat og drikke må man ha med selv. Man får derimot en opplevelse av noe urørt og ukommersielt, og selv om det er mye folk er det ikke overfylt (jeg fordrar ikke stinne strender!) .
Dette er absolutt en plass å anbefale. En virkelig spesiell og flott opplevelse!

Her kan du lese mer om jettegrytene i Treungen.