fredag 30. mai 2014

Farvel mai og sommerstell hos lillebror

Mai måned har bare et par timer igjen, så er det juni- sommermåned. Det er så vakkert ute må at jeg skulle nesten ønske at det fantes en pauseknapp. Syriner som blomstrer, det lukter så deilig av alle slags vekster, kveldene er lange og lyse. Også så deilig vær det har vært den siste tiden! Tenker på i fjor på denne tiden, da var svangerskapet mitt med Solveig akkurat begynt. Og for to år siden hadde jeg gått inn i svangerskapet med lillebror. Rart, sårt og vemodig å tenke på. Men jeg er glad for at jeg ikke går enda en sommer i møte som gravid. Atter en gang er jeg ofte sjømannsenke for tiden, jeg husker godt hvor slitsomt det var å være alene med Ingrid, fullstendig energiløs, kvalm og engstelig.

For et par dager siden var jeg og lille Solveig til lillebror og plantet sommerblomster. Det var så fint vær og vi satt der en stund, lillesøster og jeg, hos lillebror - som liksom for alltid vil være lillebror fordi han aldri ble noe større. Jeg tenkte på det forunderlige i det faktum at hadde det ikke vært for lillebror så hadde ikke Solveig blitt til. Lille Solveig med de gode kinna og de blå-blå øynene. Med solhatt og knubne, nakne, myke legger. Også tenkte jeg på hvordan de små føttene til lillebror har satt spor.
Han er med oss.










fredag 16. mai 2014

Et lite pip i maikvelden

Finnes det egentlig noe så intenst grønt som naturen i mai? Det er så vakkert ute nå. Nesten alle trærne har fått blader, gresset spirer, løvetannen lyser med gule hoder, svarttrosten synger... Jeg bare elsker svarttrostens sang! Den fyller meg med glede, barndommens minner, lengsel...

Det nærmer seg 17.mai, da er Solveig 4 måneder. Det slo meg her om dagen at spedbarnstiden er forbi. Den er sannelig allerede forbi. Nå ruller hun rundt fra ryggen til magen, griper etter alt mulig- skal kjenne og utforske, følger interessert med på det som foregår rundt henne ( og det er jo litt av hvert med en snart femåring som er høyt og lavt! Hun blir eksponert for litt flere inntrykk og impulser på et tidligere stadium enn det storesøster ble, det skal være visst! ). Hun er mye våken om dagen og har blitt introdusert for grøt- med hell! Hun liker det faktisk - i motsetning til sin storesøster der det aldri ble noe dreis på grøtspisingen. ( Ingrid ville prøve en porsjon i går -for gøy - men hun liker det fortsatt ikke og sa nei takk etter første skei.)
Så ja; den første spedbarnstiden er over. Rart, og nesten litt vemodig, men mest gøy. Nå blir det bare morsommere framover! Jeg gleder meg til å se de sammen, når Solveig krabber rundt i turbofart og når hun begynner å si sine første ord! Ingrid forguder henne fortsatt på samme vis. Det er så rørende.

I dag er det 16. Mai, ble et opphold fra skrivingen på et par dager gitt! Sitter nå i stua hos den ene søsteren min i hjembygda. Solveig sover, og storesøster må også snart i seng. Ikke så enkelt når det er vill lek med kusina... Jeg var ute en tur i hagen, det snødde epleblomster ned på det grønne gresset i kveldssola. Mai er vakker. Vidunderlig vakker! Kjenner mange minner strømmer på fra barndommen. Lenge siden jeg feiret 17.mai her...

onsdag 23. april 2014

Noen ord om påsken


 Dette innlegget ble skrevet igår, men livet med baby er høyst uforutsigbart og nært sagt ingen påbegynte prosjekter blir gjennomført uten avbrytelser!

Skal prøve å skrible ned noen ord mens minsten sover en stakket stund. FOR ET VÆR! Verandadøra står åpen og sola skinner fra lyseblå sommerhimmel. Temperaturen viser 22 grader ( kan det være mulig?? ). Våren kom som et skudd. Vi var i min barndoms bygd i påsken. Jeg dro i forveien med jentene og katt. Hadde gruet meg veldig til turen, da Solveig kan finne på å lage spetakkel i bil, men etter noen stopp med amming og bare pause, sovnet hun og sov de to timene som resten av turen tok. Bortsett fra torsdag, som det regnet, var det nydelig vær i påsken. Etter regndagen eksploderte naturen i sola, løvet på trærne spratt og gresset ble grønt. Kveldene var lange og lyse og svarttrosten sang. Ubeskrivelig vakkert!
I fjor gikk vi på skiturer hver dag- også i fantastiske forhold. I år måtte man høyt til fjells for å finne skiføre, og herr Laura tok seg en tur, men jeg avsto. Er mest opptatt med å være amme, og hadde dessuten en dag der jeg var ganske redusert av forkjølelse. Men ellers hadde vi nydelige turer til fots i år.




 

fredag 4. april 2014

Et lite pip


Nå er det vår!
Fuglene synger, vi har plukket hvitveis og hestehov, sola skinner til og med noen ganger. For eksempel i dag! Men noen lang trilletur ble det ikke på meg for Solveig ville ikke sove i vogna idag. Det er slutt på soveøkter på 3 1/2 timer, ofte blir det bare en halvtime i slengen- gjerne på fanget mitt... Effektivitet blir et fremmedord i barseltida. Jeg er superfornøyd hvis jeg får gjort unna støvsuging og rydde ut av oppvaskmaskina eller sette over en klesvask. Blogging kommer langt nede på lista over must- do's. Derfor er det litt stille her inne. Men jeg har det bra. Vi har to fantastiske jenter. Man må jo bli glad av det! Jeg var på foreldresamtale i går i barnehagen. Selv om jeg visste det fra før, så er det fint å få bekreftelse på at barnet mitt har det bra i barnehagen. At hun er glad og har høy status hos de andre barna. At hun er intelligent og "langt framme". At hun er selvstendig og i besittelse av en indre ro og trygghet på seg selv- faktisk en uvanlig indre styrke ifølge pedagogisk leder. Jeg er så glad og takknemlig for at jenta mi har fått denne gaven, som egentlig vanskelig lar seg tillæres. Selv om jeg også håper og tror at vi som foreldre har gjort noe riktig her... Håper vi ikke kludrer det til!
Solveig vokser til. Hun er nå veldig pratsom, gurgler og smiler- masse kommunikasjon! Ligger hun en stund alene, mens vi spiser middag for eksempel, roper hun etter oss og krever oppmerksomhet. Det er klart at hun også vil være med! Lurer på om hun blir like skravlete som storesøsteren sin. Da blir det livat her!

...og der hadde det gått noen timer ja! Sånn er livet med baby, i alle fall for meg. Ikke mange prosjektene som blir fullført uten avbrytelser! Nå er det kveld, fredagkveld. Deilig med helg, det betyr at mannen er hjemme og familien kan ha det hyggelig sammen.
Ønsker dere alle en fin fredagskveld og en god helg.






torsdag 6. mars 2014

Hverdag og søskenkjærlighet

Dagene går så fort. Det er nesten en måned siden sist blogginnlegg, Solveig er 7 uker i morgen!
Dagene består av amming, trilleturer, forefallende arbeid i huset, stell og lek med storesøster. Men de siste dagene var litt mer utenom det vanlige, for da var vestlandsslekta her på østlandet så vi har hatt mye omgang med dem. Ingrid har kost seg med de fetterne som hun ikke ser så ofte, så det har vært veldig hyggelig.
Været er typisk mars- bare at det har vært det samme været nå siden november: regn,  tåke, sludd. Det er utrolig lenge siden vi har sett sola, jeg føler meg omtrent som en muldvarp! Men vi er ute og går hver dag, Solveig og jeg. Med dunpose, ullteppe og regnovertrekk. Frisk luft og mosjon er deilig. Og så komme hjem til kaffekoppen og kanskje en episode av Gilmore Girls.
Fortsatt sover lille veldig mye. Hun har den mest aktive perioden på kvelden, mellom 20:00 og 23:00. Synes at det blir litt seine kvelder, hun holder det gående til rundt tolv hver kveld, men hun sover jo så godt om natta! Vi har bare en amming for tiden, i ca 04-05tiden og da sovner hun igjen så fort hun har spist seg ferdig, så jeg klager ikke!
Også storesøster da! Gode, stolte storesøster med stooor S! Det er virkelig rørende å se hvor glad hun er i lillesøster. Hun koser og kysser og renner egentlig over. Noen ganger må vi gripe litt inn, fordi det kan bli ganske så voldsomt, men hun er jo bare glad! Hun legger ansiktet helt inntil Solveig sitt og sier eller hvisker " jeg elsker deg". Flere ganger har hun sagt at hun får tårer i øynene når hun koser med henne. En gang spurte jeg hvorfor og da sa hun at det var fordi hun er så glad i lillesøster! Det er så vakkert. Og jeg kjenner hvordan hjertet mitt fylles av kjærlighet og alle slags følelser av glede, vemod, takknemlighet, sorg. Lillebror har en like stor plass i hjertet som alltid. Han er alltid med. Ingrid inkluderer han ofte, i ting hun sier, på tegninger, ting som har med familien å gjøre, da har hun alltid med han. Senest i går sa hun at det er tre gutter i familien: pappa, Sniff og lillebror. Og i barnehagen sa hun at lillebror er den minste i familien. Et av barna spurte hvor han var egentlig. Da svarte hun at " han er i himmelen, overalt!" Det er rørende, godt, trist å høre. Mest godt kanskje...
Ellers driver både jeg og mannen og tenker på framtiden. Mulig det blir noen forandringer etterhvert. Vi tenker begge på å studere, en spennende og skummel tanke. Vi får se.

Nå er jeg skikkelig melkesprengt og hun lille bare sover og sover! Tror nesten jeg må hjelpe henne å våkne snart...
Det var en liten oppdatering fra meg. Blogging står ikke akkurat øverst på prioriteringslista for tiden, men jeg holder det gående ;)

torsdag 13. februar 2014

La vita e bella



Ja, akkurat nå synes jeg livet er deilig!
Energien har kommet tilbake. Det utrolig såre brystet mitt begynner å bli mye bedre. Vi triller turer og det er så deilig å kjenne at kroppen er bra igjen! Bekkenet er helt fint, jeg kan gå uten å ha vondt! Jeg kan ta på meg sko, bøye meg ned til gulvet, kjøre bil, løpe til og med ( selv om det er litt vondt med melkespreng ;) ) Kjenner virkelig på viktigheten av å ha en kropp som fungerer...

Også barna da! Solveig sover mye og spiser mye. Jeg begynner å bli orntlig kjent med henne nå, og da roer liksom ting seg litt. Man blir mer avslappet selv og hverdagen faller på plass. Og storesøster har også roet seg . I begynnelsen merket vi at hun var litt mer " touchy", kunne bli veldig opprørt og lei seg for den minste ting, men nå er hun tilbake til sitt positive, glade jeg. Det går helt fint å fortsette å ha morgenansvaret med levering i barnehagen, og det synes jeg er veldig hyggelig. Vi koser oss med lange morgener før vi alle tre triller bort til barnehagen. Og da sover lillesøster såpass lenge at jeg kan hygge meg med en kaffekopp etterpå.

Den fine snøen vi hadde ble ikke helt den samme etter flere dager med mildvær og regn. Jeg kunne ønsket meg litt mer vinter, men nyter at dagene er lysere og at fuglene har begynt å kvitre igjen.
Tenker på å ta turen til bygda i helgen. Har jo så lyst til å vise frem vidunderet for øvrig slekt og venner!





fredag 31. januar 2014

Barseltid

 




Januar nærmer seg slutten og lille Solveig er to uker gammel idag.
Den første barseltiden er jo en spesiell tid. Man skal bli kjent med det nye familiemedlemmet, ammingen skal komme på plass, kroppen skal restituere seg. Man har mange nye tanker i hodet, hormoner, man skal takle den nye tilværelsen - og det gjør man med boblende energi og glede! Eller?
Noen ganger blir det ikke helt som man hadde forventet, og det kan det være mange grunner til.

For min del ble det en litt tung start. Hele den første uka vi var hjemme følte jeg meg ikke helt på topp. Jeg var blitt veldig sår av ammingen, noe jeg trodde at jeg kanskje skulle slippe unna denne gangen, men nei! Men jeg følte meg også veldig trøtt og sliten og frøys mye. Mot helgen ble jeg veldig syk med feber og frostrier og skjønte at jeg hadde pådratt meg brystbetennelse. Ikke noe hyggelig måte å tilbringe barseltiden på! Redselsfullt rett og slett! På mandagen fikk jeg antibiotika så nå er jeg heldigvis mye bedre, skjønt jeg føler meg fortsatt sterkt redusert og brystet er fortsatt sårt. Men jeg merker meg at hevelsen er borte og ømheten forøvrig i brystet er også mye bedre. Så bare jeg får bygd opp energilagrene nå, så håper jeg at jeg snart er tilnærmet lik mitt gamle jeg.

 Nå gleder jeg meg stort til veien videre. Veien videre med lille Solveig og storesøster Ingrid. Det er et fantastisk vintervær ute! Mannen har vært på ski nesten hver dag og det har Ingrid også. Jeg rakk en minitrillietur før jeg ble syk og ser virkelig fram til å orke å gå lange turer. Det virker svært lovende med hvordan hun lille oppfører seg i vogna hvertfall; hun sovner bom momentant!
Hun sover i det hele tatt veldig mye. Litt uvant. Jeg tror ikke Ingrid sov så mye. Solveig spiser og sover. Også hender det jo at hun er litt våken og da ser hun på oss med store mørkeblå øyne og litt forundret mine. Fast blikk. Sterk i nakken. Akkurat som storesøster er hun veldig stram og sterk i kroppen. Løftet hodet rett etter fødsel. Det blir spennende å se hvem hun er etterhvert!

Nå må jeg ta pencilinen min!







mandag 20. januar 2014

Lillesøster er her!

NÅ ER LILLESØSTER HER!
Det er med en ubeskrivelig følelse av glede og lettelse jeg kan skrive dette! I morra er terminen - og her sitter jeg med henne sovende på brystet mitt!

Torsdag kveld kjente jeg endel kynnere - noe det har vært lite av i dette svangerskapet- og fikk litt forhåpninger om at KANSKJE det tydet på en start?? Men var forberedt på å vente i dagevis på fortsettelsen. På natta utviklet de seg til å bli litt vonde og da morgenen kom sa jeg til mannen at han fikk se an å dra på jobben... Jeg dusjet og spiste litt frokost, skjønte at -joda, ting er på gang-  så bestemor og bestefar kom å hentet Ingrid, for barnehagen hadde plandag, også dro vi til sykehuset. Vi var der ca litt over kl 1100, 1419 kom vårt lille vidunder! Fra jeg målte 5 cm åpning til jeg fikk pressrier var vel bare snakk om 10-15 minutter. Det gikk så utrolig fort. Tror jeg hadde 4-5 pressrier, så var hun ute. En helt ubeskrivelig følelse. Helt vilt! Jeg var så tilstede, jeg kjente så godt hvordan hun kom og forløselsen når hele henne var ute. En vanvittig smertefull sjau, men så vilt og sprøtt og fantastisk!

I går kom vi hjem og det er så koselig å være hjemme hos storesøster. Da hun besøkte oss på fredagskvelden og skulle hjem, fikk hun en voldsom reaksjon. Hun gråt og gråt mens hun gjentok "baby, baby!" Det var ikke oss hun ikke ville forlate, men lillesøster. Jeg knytter det direkte opp mot tapet av lillebror. Hun var rett og slett redd for at ikke lillesøster heller skulle komme hjem...

Men nå er hun her! Verdens fineste lillesøster.






 

søndag 12. januar 2014

Venting...

39 + 1





Det er det dagene går i for tiden. Venting, venting og atter venting.

39+1 idag og lite tegn på at ting er på gang. Tidligere i uka ble jeg plutselig kvalm, såpass kvalm at jeg måtte kaste opp litt. Kun en gang også ferdig med det. Fikk litt forhåpninger, for begge mine tidligere fødsler ble faktisk innledet med en plutselig, rask forbigående kvalme ca et døgn før riene startet. Men; dagene gikk og ingenting skjedde. Ingen kynnere, ingen murringer... Bare vondt bekken og usannsynlig trøtt! Men til tross for det er jeg mye våken på nettene.
Til onsdagen skal jeg på sykehuset og få en vurdering på tingenes tilstand. Det blir veldig spennende å se hvor moden jeg har blitt. Det kan bli aktuelt med igangsetting, men det får tiden vise.

Nå har det endelig blitt et værskifte. Idag er det et hvitt dryss med snø ute og 4-5 kuldegrader og sol! Kom meg ut litt og snakket med naboer mens Ingrid akte og koste seg. Deilig med frisk luft, blir mye innesitting for tiden.









søndag 5. januar 2014

Velkommen 2014!


Godt nyttår!
Her står jeg på terskelen til 2014 fylt av spenning, undring og forventning over hva det nye året vil romme! Terminen min nærmer seg nå, og det kjennes. Jeg veksler mellom utålmodighet og engstelse på at lillesøster skal melde sin ankomst. Jeg er spent på fødselen, men gruer meg ikke. Man har jo alltid tenk-hvis-tanker, men de får ikke ta overhånd...

Jula var... ja hva skal jeg si? Vi hadde det fint. Vi koste oss og gledet oss over Ingrid. Vi feiret med mine søstre denne gangen og det var veldig hyggelig. På en annen side var jula litt rar. For det første får jeg sorgen over lillebror tettere på meg. Det føles rart å være der som jeg skulle ha vært i fjor. Høygravid ved juletider. Vente på en liten på nyåret...
For det andre var jeg svært plaget med bekkenløsning hele jula og måtte stort sett halvligge i en sofa.
Dessuten; ute var det 6 varmegrader, grønne plener og silregn - null julestemning. Ingrid fikk også sin første ørebetennelse der vi hadde en urolig natt med smerter i øret og to dager med feber. Men dette leget seg selv og hoiet fort over.

Det er helt utrolig og surrealistisk å tenke på at ved utgangen av denne måneden har vi lillesøster her. Da har vi et barn til! For det SKAL vi, vi tenker ikke på alternativet! Det MÅ gå bra og det SKAL gå bra denne gangen. For noen dager siden spurte Ingrid meg om lillesøster skulle dø... Det gjør så vondt i meg over at hun må sitte med en erfaring av livets brutalitet allerede i så ung alder. Av og til blir jeg redd for hva dette kan ha å si for henne på sikt. Hun virker jo som en skikkelig gla'jente nå, harmonisk og trygg. Men hva om det dukker opp i senere alder? Hun har snakket mye om lillebror i det siste. Mer enn før. Tegner familiebilde av mamma, pappa, seg selv, Sniff(pus), lillesøster i magen og lillebror i himmelen. Noen ganger med vinger. Og hun er veldig opptatt av lillesøster! Koser med magen min og snakker til den - eller til henne da! Det blir så stort når hun er her...







søndag 22. desember 2013

Sommerfuglen







Så blafrende lett
mot min hud.
Sart som et vindpust.
Så vakker. Så skjør.
Guds perfekte lille skapning.

Så lettet du
og fløy avsted.
Jeg strakte ut hånden etter deg,
ville ikke at du skulle dra.

På lette vinger flagret du bort.
Og jeg sto igjen med sorg i hjertet.    

onsdag 11. desember 2013

Og slik går no dagan...


I dag våknet jeg opp med rygg-vondt igjen. Musklene langs ryggraden på hele venstre side er utrolig ømme og det sprer seg også utover bekkenet. Herlig! For å sitere Teskje-kjerringa: " Også akkurat i dag som jeg skulle på julehandel." Ja, hadde planer om å gjøre en orntlig innsats og få de siste julegavene unna i dag, men de planene måtte dessverre skrinlegges. Utrolig frustrerende å ligge her og være rastløs og føle på alt man skulle ha gjort!

Jeg må si at jeg venter med utålmodighet på at dette svangerskapet er over. Å få lillesøster i armene mine først og fremst, men også på å få kroppen min tilbake. Jeg skal ikke påstå at det er en god og behagelig tilstand å være i tredje trimester. Jeg føler meg tung og stiv og sprengt. De siste ukene har det oppstått et voldsomt press mot mellomgolvet og lungene, noen ganger føler jeg at jeg ikke får puste orntlig og ribbeinsbuen er helt øm. Jenta ligger lavt i bekkenet nå med hodet ned, så hun presser og sparker nok endel mot øvre sjikt av magen min. I går var jeg veldig plaget med dette og tror nok at det er derfor det har satt seg vondt i ryggen min i dag. Jeg prøver å kompensere for ubehaget, blir anspent og bærer kroppen feil. Pluss at det blir vanskeligere og vanskeligere å ligge godt om natta.
Bare små- men akk så viktige- detaljer som å slippe halsbrann, kunne ta på sokker og sko uten vondt, kunne sitte og ligge i hvilken stilling man vil - ja det skal bli helt fantastisk! Jeg føler på en måte at jeg har gått gravid så lenge. Jeg gikk jo 21 uker i fjor, så var det en liten pause i en surrealistisk tilstand av vakuum og sorg og lengsel og smerte, så var jeg gravid igjen.

I dag er jeg 34+4. På julaften og nyttårsaften er jeg henholdsvis 36+3 og 37+3. Da begynner det virkelig å nærme seg! Jeg føler meg bare som en rugemaskin. Gjør litt husarbeid, gjør ærend på butikken, går på bassengtrening og kontroller. Det er grunnen det dagene går i. Helgene blir litt mer aktive. Da blir jeg gjerne med ut og får luftet meg. Forrige helg var vi på tur i skogen, til en gapahuk som barnehagen disponerer rett i nærheten. Der grilla vi pølser sammen med naboen som har en gutt like gammel som Ingrid og som nettopp har fått en baby. På søndag var vi i lavvoen til barnehagen på foreldre-og-barn-treff med mer grilling og lek. Før det var Ingrid og pappaen på ski. Jeg/vi er velsignet med en mann/ super-pappa som er veldig aktiv og finner på masse gøy med datteren sin. Han er virkelig verdens beste pappa!

Så hva gjør jeg i dag? Jo, ligger på sofaen med varmefladke mot ryggen og trøstespiser hjemmelagde Brune pinner, klementiner og kiwi. Og satser på at ryggen er bedre i morgen!







tirsdag 3. desember 2013

Advent og bryllupsglimt

Dagene går.
Det er blitt desember og advent, og jeg er 33 + 3 i dag. Kjenner endel mer kynnere nå, spesielt under bevegelse. Men det er ikke sånne vonde, farlige kynnere som sist. Men magen kan bli temmelig hard og stram og spesielt behagelig er det ikke. Så jeg synes at den fysiske formen har forandret seg litt den siste uka. Orker ikke gå lengre turer lenger. Men nå har jeg jo kommet ganske langt! Over 33 uker, jeg er overlykkelig! Bare 4 uker til, så kan hun egentlig bare komme! 
Ingrid er gått litt inn i babyverden nå - leker mye baby og vi måtte dra fram babygymmen og sette den sammen så hun kunne leke med den. Så nå står den klar her i stua allerede!

Vi venter litt på snøen da. Det blir liksom straks litt mer julestemning av det. Lysere blir det også. Vi hadde jo litt snø her tidligere, og på golfbanen i nærheten hadde snøkanonene stått på for fullt, så vi hadde en dag på ski. Det vil si mor lot skiskoa stå igjen hjemme og gikk heller på nye deilige Sorel-sko som jeg fikk i bursdagsgave av min kjære mann. Men Ingrid og pappan sto på ski! Må bare si at hun er utrolig flink, satte utfor bakkene i fin stil og hadde gå-teknikken inne med en gang. I fjor var jo første gang hun sto på ski, så jeg må si jeg er ganske imponert over henne. Men hun er utrolig ambisiøs og setter skyhøye krav til seg selv... Vi får bare prøve å fremme gleden og det å ha det morsomt framfor prestasjon, men hun er en sånn type -  og har vært det hele tiden i alt hun har foretatt seg - at er det noe hun ikke klarer, så tar hun det som et personlig nederlag.

Jeg hadde jo lovet bilder fra bryllupet, og her kommer det noen!
Jeg har jo valgt å være anonym her på bloggen, så det blir jo litt begrenset da...
Uansett; her er et lite dryss av glimt fra dagen vår: 









fredag 15. november 2013

Første klær til lillesøster

Da har jeg tatt steget over barrieren, og gjort de første innkjøpene til lillesøster! Og da slo jeg/ vi litt på stortromma. Åh, som jeg har gått og klødd i fingrene etter å sikre meg noe av det nydelige som finnes for små barn, og når jeg først fant noe som jeg bare måtte ha, så var det som å løsne et skred ;)

Da vi gikk gjennom klærne til Ingrid var det ikke så veldig mye der som vi faktisk kunne bruke, ihvertfall ikke av de minste størrelsene. Ingrid ble jo født i juli, mens lillesøster blir et midtvintersbarn, og det var dårlig med varme klær i str 50-56-62.

Men igjen må jeg bare beklage den dårlige bildekvaliteten, mobilkameraet mitt er virkelig helt crappy! Alle bilder blir grønnaktige og uklare. Men den dagen jeg får meg iphone, DA blir det andre boller. I mellomtiden får jeg slite videre med Nokia'n min...

Fant en aldeles nydelig ullbukse fra Lillelam. Kjempesøt og deilig! Den rosa er en ullpysj fra Reflex i myk tynn ull.







Deilig tykk dress i myk merinoull. Fra Joha. Glidelås og søte treknapper.
  


Ingrid måtte også få seg noe nytt. Falt pladask for dette utrolig søte hjorte-trykket! Har bare bilde av trøya, men kjøpte et sett med stilongs. Jeg tror jeg må kjøpe en matchende body til lillesøster... Merket heter Hust & Claire.

Så til slutt en kjole til Ingrid. I nydelig lyseblå ull, med underskjørt og silkesløyfe. Hun elsket den! Fra norsk designer, MeMini.









 Forholdsvis dyre klær, men ull koster litt penger. Alle klærne til lillesøster var det nedsatt pris på, så synes jeg fikk et godt kjøp! Også synes jeg jo det er fint å kunne støtte norske produkter... (Med unntak av Hust&Claire som er dansk.)

Det var et lite bildeskred i dag. Formen er fin, 31 uker i morgen! Men sliter endel med halsbrann. Gruer meg nesten til første måltid, for da er det igang. Ingrid er hos bestemor og bestefar i dag, og skal ligge over til i morgen. Har alltid en tom sugende følelse i kroppen når hun er borte... Men vi får prøve å bruke tiden på litt egentid! På mandag har jeg bursdag, så jeg tror vi benytter anledningen til å ut å spise en bedre middag i kveld...
Ha en god helg!










onsdag 6. november 2013

Emosjonell cocktail



November. 
De gylne oktoberdagene med flammende høstløv på trærne dro raskt forbi. Naturen er stort sett i bruntoner og trærne spriker med tomme grener. Men det er også vakkert syns jeg. Det er vakkert å gå morgenturen min i stille novembertåke, mens det drypper fra trærne. 
Jeg kjenner mye på både vemod og takknemlighet om dagen. I magen vokser lillesøster. Det er ei livat jente dette også kjennes det ut som. Masse masse liv og røre! I dag var jeg på UL igjen og hun beveget så mye på seg at det var nesten vanskelig å få tatt målene. Blodgjennomstrømming i navlestrengen fikk han rett og slett ikke til å se på, men sa at det hadde ingen hensikt heller siden aktivitetsnivået indikerte på at dette var mer enn bra nok. Jeg har normalt med fostervann og livmorhalsen er lang. På lørdag er jeg 30 uker! 

I dag snakket vi om at lillesøster kunne høre stemmen til Ingrid gjennom magen min. Da spurte Ingrid om lillebror også kunne det. Da jeg spurte om hun tenkte på lillebror av og til svarte hun kontant ja. Jeg sa at jeg tenker også mye på lillebror. Jeg tenker på han hver dag. 
Den siste tiden har sorgen kommet litt frem igjen. Jeg trenger nemlig ikke være trist - eller bli trist av å tenke på han lenger. Men akkurat i det siste har jeg fått plutselige stikk av sorg. Da jeg satt hos legen og hadde hatt kontroll. Da jeg var innom butikken og kikket på babytøy og så små gutteklær til nyfødte. Da jeg kjørte til sykehuset idag og hørte en sang på radioen. 
Og hånd i hånd med denne sorgen går gleden og forventningen om lillesøster og den vanvittige kjærligheten til - og takknemligheten over Ingrid. En kjærlighet som nesten kan føles smertefull. Flere ganger om kvelden går jeg inn til henne, ser på henne, strykker henne over håret, kinnet, armene, ryggen, føttene. 
Takker Gud for at hun er frisk og sterk. Hvisker til henne at jeg elsker henne.

I helgen ville hun på piknik hos lillebror. Så da hadde vi en novemberpiknik med varm kakao på termos, popcorn, stjernehimmel og tente lykter. Det var så hyggelig. Ingrid og pappan syklet ned mens jeg kjørte bil. Men hjem igjen ville Ingrid sitte på med bilen og det skjønner jeg godt! Begynte å bli temmelig hustrig og kaldt.


På tide å ta kvelden her. Sover ganske dårlig for tiden. Hvis jeg våkner på natta, pga dobesøk eller at Ingrid våkner, kan jeg ligge opptil 2 og 3 timer før jeg sovner igjen. I natt lå jeg våken i nesten 4 timer, så håper virkelig jeg får en bedre natt nå! I dag har jeg følt meg som overkjørt av en veivalser. Ømme muskler i ryggen, latent hodepine og supertrøtt.
Senga neste!