fredag 4. april 2014

Et lite pip


Nå er det vår!
Fuglene synger, vi har plukket hvitveis og hestehov, sola skinner til og med noen ganger. For eksempel i dag! Men noen lang trilletur ble det ikke på meg for Solveig ville ikke sove i vogna idag. Det er slutt på soveøkter på 3 1/2 timer, ofte blir det bare en halvtime i slengen- gjerne på fanget mitt... Effektivitet blir et fremmedord i barseltida. Jeg er superfornøyd hvis jeg får gjort unna støvsuging og rydde ut av oppvaskmaskina eller sette over en klesvask. Blogging kommer langt nede på lista over must- do's. Derfor er det litt stille her inne. Men jeg har det bra. Vi har to fantastiske jenter. Man må jo bli glad av det! Jeg var på foreldresamtale i går i barnehagen. Selv om jeg visste det fra før, så er det fint å få bekreftelse på at barnet mitt har det bra i barnehagen. At hun er glad og har høy status hos de andre barna. At hun er intelligent og "langt framme". At hun er selvstendig og i besittelse av en indre ro og trygghet på seg selv- faktisk en uvanlig indre styrke ifølge pedagogisk leder. Jeg er så glad og takknemlig for at jenta mi har fått denne gaven, som egentlig vanskelig lar seg tillæres. Selv om jeg også håper og tror at vi som foreldre har gjort noe riktig her... Håper vi ikke kludrer det til!
Solveig vokser til. Hun er nå veldig pratsom, gurgler og smiler- masse kommunikasjon! Ligger hun en stund alene, mens vi spiser middag for eksempel, roper hun etter oss og krever oppmerksomhet. Det er klart at hun også vil være med! Lurer på om hun blir like skravlete som storesøsteren sin. Da blir det livat her!

...og der hadde det gått noen timer ja! Sånn er livet med baby, i alle fall for meg. Ikke mange prosjektene som blir fullført uten avbrytelser! Nå er det kveld, fredagkveld. Deilig med helg, det betyr at mannen er hjemme og familien kan ha det hyggelig sammen.
Ønsker dere alle en fin fredagskveld og en god helg.






torsdag 6. mars 2014

Hverdag og søskenkjærlighet

Dagene går så fort. Det er nesten en måned siden sist blogginnlegg, Solveig er 7 uker i morgen!
Dagene består av amming, trilleturer, forefallende arbeid i huset, stell og lek med storesøster. Men de siste dagene var litt mer utenom det vanlige, for da var vestlandsslekta her på østlandet så vi har hatt mye omgang med dem. Ingrid har kost seg med de fetterne som hun ikke ser så ofte, så det har vært veldig hyggelig.
Været er typisk mars- bare at det har vært det samme været nå siden november: regn,  tåke, sludd. Det er utrolig lenge siden vi har sett sola, jeg føler meg omtrent som en muldvarp! Men vi er ute og går hver dag, Solveig og jeg. Med dunpose, ullteppe og regnovertrekk. Frisk luft og mosjon er deilig. Og så komme hjem til kaffekoppen og kanskje en episode av Gilmore Girls.
Fortsatt sover lille veldig mye. Hun har den mest aktive perioden på kvelden, mellom 20:00 og 23:00. Synes at det blir litt seine kvelder, hun holder det gående til rundt tolv hver kveld, men hun sover jo så godt om natta! Vi har bare en amming for tiden, i ca 04-05tiden og da sovner hun igjen så fort hun har spist seg ferdig, så jeg klager ikke!
Også storesøster da! Gode, stolte storesøster med stooor S! Det er virkelig rørende å se hvor glad hun er i lillesøster. Hun koser og kysser og renner egentlig over. Noen ganger må vi gripe litt inn, fordi det kan bli ganske så voldsomt, men hun er jo bare glad! Hun legger ansiktet helt inntil Solveig sitt og sier eller hvisker " jeg elsker deg". Flere ganger har hun sagt at hun får tårer i øynene når hun koser med henne. En gang spurte jeg hvorfor og da sa hun at det var fordi hun er så glad i lillesøster! Det er så vakkert. Og jeg kjenner hvordan hjertet mitt fylles av kjærlighet og alle slags følelser av glede, vemod, takknemlighet, sorg. Lillebror har en like stor plass i hjertet som alltid. Han er alltid med. Ingrid inkluderer han ofte, i ting hun sier, på tegninger, ting som har med familien å gjøre, da har hun alltid med han. Senest i går sa hun at det er tre gutter i familien: pappa, Sniff og lillebror. Og i barnehagen sa hun at lillebror er den minste i familien. Et av barna spurte hvor han var egentlig. Da svarte hun at " han er i himmelen, overalt!" Det er rørende, godt, trist å høre. Mest godt kanskje...
Ellers driver både jeg og mannen og tenker på framtiden. Mulig det blir noen forandringer etterhvert. Vi tenker begge på å studere, en spennende og skummel tanke. Vi får se.

Nå er jeg skikkelig melkesprengt og hun lille bare sover og sover! Tror nesten jeg må hjelpe henne å våkne snart...
Det var en liten oppdatering fra meg. Blogging står ikke akkurat øverst på prioriteringslista for tiden, men jeg holder det gående ;)

torsdag 13. februar 2014

La vita e bella



Ja, akkurat nå synes jeg livet er deilig!
Energien har kommet tilbake. Det utrolig såre brystet mitt begynner å bli mye bedre. Vi triller turer og det er så deilig å kjenne at kroppen er bra igjen! Bekkenet er helt fint, jeg kan gå uten å ha vondt! Jeg kan ta på meg sko, bøye meg ned til gulvet, kjøre bil, løpe til og med ( selv om det er litt vondt med melkespreng ;) ) Kjenner virkelig på viktigheten av å ha en kropp som fungerer...

Også barna da! Solveig sover mye og spiser mye. Jeg begynner å bli orntlig kjent med henne nå, og da roer liksom ting seg litt. Man blir mer avslappet selv og hverdagen faller på plass. Og storesøster har også roet seg . I begynnelsen merket vi at hun var litt mer " touchy", kunne bli veldig opprørt og lei seg for den minste ting, men nå er hun tilbake til sitt positive, glade jeg. Det går helt fint å fortsette å ha morgenansvaret med levering i barnehagen, og det synes jeg er veldig hyggelig. Vi koser oss med lange morgener før vi alle tre triller bort til barnehagen. Og da sover lillesøster såpass lenge at jeg kan hygge meg med en kaffekopp etterpå.

Den fine snøen vi hadde ble ikke helt den samme etter flere dager med mildvær og regn. Jeg kunne ønsket meg litt mer vinter, men nyter at dagene er lysere og at fuglene har begynt å kvitre igjen.
Tenker på å ta turen til bygda i helgen. Har jo så lyst til å vise frem vidunderet for øvrig slekt og venner!





fredag 31. januar 2014

Barseltid

 




Januar nærmer seg slutten og lille Solveig er to uker gammel idag.
Den første barseltiden er jo en spesiell tid. Man skal bli kjent med det nye familiemedlemmet, ammingen skal komme på plass, kroppen skal restituere seg. Man har mange nye tanker i hodet, hormoner, man skal takle den nye tilværelsen - og det gjør man med boblende energi og glede! Eller?
Noen ganger blir det ikke helt som man hadde forventet, og det kan det være mange grunner til.

For min del ble det en litt tung start. Hele den første uka vi var hjemme følte jeg meg ikke helt på topp. Jeg var blitt veldig sår av ammingen, noe jeg trodde at jeg kanskje skulle slippe unna denne gangen, men nei! Men jeg følte meg også veldig trøtt og sliten og frøys mye. Mot helgen ble jeg veldig syk med feber og frostrier og skjønte at jeg hadde pådratt meg brystbetennelse. Ikke noe hyggelig måte å tilbringe barseltiden på! Redselsfullt rett og slett! På mandagen fikk jeg antibiotika så nå er jeg heldigvis mye bedre, skjønt jeg føler meg fortsatt sterkt redusert og brystet er fortsatt sårt. Men jeg merker meg at hevelsen er borte og ømheten forøvrig i brystet er også mye bedre. Så bare jeg får bygd opp energilagrene nå, så håper jeg at jeg snart er tilnærmet lik mitt gamle jeg.

 Nå gleder jeg meg stort til veien videre. Veien videre med lille Solveig og storesøster Ingrid. Det er et fantastisk vintervær ute! Mannen har vært på ski nesten hver dag og det har Ingrid også. Jeg rakk en minitrillietur før jeg ble syk og ser virkelig fram til å orke å gå lange turer. Det virker svært lovende med hvordan hun lille oppfører seg i vogna hvertfall; hun sovner bom momentant!
Hun sover i det hele tatt veldig mye. Litt uvant. Jeg tror ikke Ingrid sov så mye. Solveig spiser og sover. Også hender det jo at hun er litt våken og da ser hun på oss med store mørkeblå øyne og litt forundret mine. Fast blikk. Sterk i nakken. Akkurat som storesøster er hun veldig stram og sterk i kroppen. Løftet hodet rett etter fødsel. Det blir spennende å se hvem hun er etterhvert!

Nå må jeg ta pencilinen min!







mandag 20. januar 2014

Lillesøster er her!

NÅ ER LILLESØSTER HER!
Det er med en ubeskrivelig følelse av glede og lettelse jeg kan skrive dette! I morra er terminen - og her sitter jeg med henne sovende på brystet mitt!

Torsdag kveld kjente jeg endel kynnere - noe det har vært lite av i dette svangerskapet- og fikk litt forhåpninger om at KANSKJE det tydet på en start?? Men var forberedt på å vente i dagevis på fortsettelsen. På natta utviklet de seg til å bli litt vonde og da morgenen kom sa jeg til mannen at han fikk se an å dra på jobben... Jeg dusjet og spiste litt frokost, skjønte at -joda, ting er på gang-  så bestemor og bestefar kom å hentet Ingrid, for barnehagen hadde plandag, også dro vi til sykehuset. Vi var der ca litt over kl 1100, 1419 kom vårt lille vidunder! Fra jeg målte 5 cm åpning til jeg fikk pressrier var vel bare snakk om 10-15 minutter. Det gikk så utrolig fort. Tror jeg hadde 4-5 pressrier, så var hun ute. En helt ubeskrivelig følelse. Helt vilt! Jeg var så tilstede, jeg kjente så godt hvordan hun kom og forløselsen når hele henne var ute. En vanvittig smertefull sjau, men så vilt og sprøtt og fantastisk!

I går kom vi hjem og det er så koselig å være hjemme hos storesøster. Da hun besøkte oss på fredagskvelden og skulle hjem, fikk hun en voldsom reaksjon. Hun gråt og gråt mens hun gjentok "baby, baby!" Det var ikke oss hun ikke ville forlate, men lillesøster. Jeg knytter det direkte opp mot tapet av lillebror. Hun var rett og slett redd for at ikke lillesøster heller skulle komme hjem...

Men nå er hun her! Verdens fineste lillesøster.






 

søndag 12. januar 2014

Venting...

39 + 1





Det er det dagene går i for tiden. Venting, venting og atter venting.

39+1 idag og lite tegn på at ting er på gang. Tidligere i uka ble jeg plutselig kvalm, såpass kvalm at jeg måtte kaste opp litt. Kun en gang også ferdig med det. Fikk litt forhåpninger, for begge mine tidligere fødsler ble faktisk innledet med en plutselig, rask forbigående kvalme ca et døgn før riene startet. Men; dagene gikk og ingenting skjedde. Ingen kynnere, ingen murringer... Bare vondt bekken og usannsynlig trøtt! Men til tross for det er jeg mye våken på nettene.
Til onsdagen skal jeg på sykehuset og få en vurdering på tingenes tilstand. Det blir veldig spennende å se hvor moden jeg har blitt. Det kan bli aktuelt med igangsetting, men det får tiden vise.

Nå har det endelig blitt et værskifte. Idag er det et hvitt dryss med snø ute og 4-5 kuldegrader og sol! Kom meg ut litt og snakket med naboer mens Ingrid akte og koste seg. Deilig med frisk luft, blir mye innesitting for tiden.









søndag 5. januar 2014

Velkommen 2014!


Godt nyttår!
Her står jeg på terskelen til 2014 fylt av spenning, undring og forventning over hva det nye året vil romme! Terminen min nærmer seg nå, og det kjennes. Jeg veksler mellom utålmodighet og engstelse på at lillesøster skal melde sin ankomst. Jeg er spent på fødselen, men gruer meg ikke. Man har jo alltid tenk-hvis-tanker, men de får ikke ta overhånd...

Jula var... ja hva skal jeg si? Vi hadde det fint. Vi koste oss og gledet oss over Ingrid. Vi feiret med mine søstre denne gangen og det var veldig hyggelig. På en annen side var jula litt rar. For det første får jeg sorgen over lillebror tettere på meg. Det føles rart å være der som jeg skulle ha vært i fjor. Høygravid ved juletider. Vente på en liten på nyåret...
For det andre var jeg svært plaget med bekkenløsning hele jula og måtte stort sett halvligge i en sofa.
Dessuten; ute var det 6 varmegrader, grønne plener og silregn - null julestemning. Ingrid fikk også sin første ørebetennelse der vi hadde en urolig natt med smerter i øret og to dager med feber. Men dette leget seg selv og hoiet fort over.

Det er helt utrolig og surrealistisk å tenke på at ved utgangen av denne måneden har vi lillesøster her. Da har vi et barn til! For det SKAL vi, vi tenker ikke på alternativet! Det MÅ gå bra og det SKAL gå bra denne gangen. For noen dager siden spurte Ingrid meg om lillesøster skulle dø... Det gjør så vondt i meg over at hun må sitte med en erfaring av livets brutalitet allerede i så ung alder. Av og til blir jeg redd for hva dette kan ha å si for henne på sikt. Hun virker jo som en skikkelig gla'jente nå, harmonisk og trygg. Men hva om det dukker opp i senere alder? Hun har snakket mye om lillebror i det siste. Mer enn før. Tegner familiebilde av mamma, pappa, seg selv, Sniff(pus), lillesøster i magen og lillebror i himmelen. Noen ganger med vinger. Og hun er veldig opptatt av lillesøster! Koser med magen min og snakker til den - eller til henne da! Det blir så stort når hun er her...







søndag 22. desember 2013

Sommerfuglen







Så blafrende lett
mot min hud.
Sart som et vindpust.
Så vakker. Så skjør.
Guds perfekte lille skapning.

Så lettet du
og fløy avsted.
Jeg strakte ut hånden etter deg,
ville ikke at du skulle dra.

På lette vinger flagret du bort.
Og jeg sto igjen med sorg i hjertet.    

onsdag 11. desember 2013

Og slik går no dagan...


I dag våknet jeg opp med rygg-vondt igjen. Musklene langs ryggraden på hele venstre side er utrolig ømme og det sprer seg også utover bekkenet. Herlig! For å sitere Teskje-kjerringa: " Også akkurat i dag som jeg skulle på julehandel." Ja, hadde planer om å gjøre en orntlig innsats og få de siste julegavene unna i dag, men de planene måtte dessverre skrinlegges. Utrolig frustrerende å ligge her og være rastløs og føle på alt man skulle ha gjort!

Jeg må si at jeg venter med utålmodighet på at dette svangerskapet er over. Å få lillesøster i armene mine først og fremst, men også på å få kroppen min tilbake. Jeg skal ikke påstå at det er en god og behagelig tilstand å være i tredje trimester. Jeg føler meg tung og stiv og sprengt. De siste ukene har det oppstått et voldsomt press mot mellomgolvet og lungene, noen ganger føler jeg at jeg ikke får puste orntlig og ribbeinsbuen er helt øm. Jenta ligger lavt i bekkenet nå med hodet ned, så hun presser og sparker nok endel mot øvre sjikt av magen min. I går var jeg veldig plaget med dette og tror nok at det er derfor det har satt seg vondt i ryggen min i dag. Jeg prøver å kompensere for ubehaget, blir anspent og bærer kroppen feil. Pluss at det blir vanskeligere og vanskeligere å ligge godt om natta.
Bare små- men akk så viktige- detaljer som å slippe halsbrann, kunne ta på sokker og sko uten vondt, kunne sitte og ligge i hvilken stilling man vil - ja det skal bli helt fantastisk! Jeg føler på en måte at jeg har gått gravid så lenge. Jeg gikk jo 21 uker i fjor, så var det en liten pause i en surrealistisk tilstand av vakuum og sorg og lengsel og smerte, så var jeg gravid igjen.

I dag er jeg 34+4. På julaften og nyttårsaften er jeg henholdsvis 36+3 og 37+3. Da begynner det virkelig å nærme seg! Jeg føler meg bare som en rugemaskin. Gjør litt husarbeid, gjør ærend på butikken, går på bassengtrening og kontroller. Det er grunnen det dagene går i. Helgene blir litt mer aktive. Da blir jeg gjerne med ut og får luftet meg. Forrige helg var vi på tur i skogen, til en gapahuk som barnehagen disponerer rett i nærheten. Der grilla vi pølser sammen med naboen som har en gutt like gammel som Ingrid og som nettopp har fått en baby. På søndag var vi i lavvoen til barnehagen på foreldre-og-barn-treff med mer grilling og lek. Før det var Ingrid og pappaen på ski. Jeg/vi er velsignet med en mann/ super-pappa som er veldig aktiv og finner på masse gøy med datteren sin. Han er virkelig verdens beste pappa!

Så hva gjør jeg i dag? Jo, ligger på sofaen med varmefladke mot ryggen og trøstespiser hjemmelagde Brune pinner, klementiner og kiwi. Og satser på at ryggen er bedre i morgen!







tirsdag 3. desember 2013

Advent og bryllupsglimt

Dagene går.
Det er blitt desember og advent, og jeg er 33 + 3 i dag. Kjenner endel mer kynnere nå, spesielt under bevegelse. Men det er ikke sånne vonde, farlige kynnere som sist. Men magen kan bli temmelig hard og stram og spesielt behagelig er det ikke. Så jeg synes at den fysiske formen har forandret seg litt den siste uka. Orker ikke gå lengre turer lenger. Men nå har jeg jo kommet ganske langt! Over 33 uker, jeg er overlykkelig! Bare 4 uker til, så kan hun egentlig bare komme! 
Ingrid er gått litt inn i babyverden nå - leker mye baby og vi måtte dra fram babygymmen og sette den sammen så hun kunne leke med den. Så nå står den klar her i stua allerede!

Vi venter litt på snøen da. Det blir liksom straks litt mer julestemning av det. Lysere blir det også. Vi hadde jo litt snø her tidligere, og på golfbanen i nærheten hadde snøkanonene stått på for fullt, så vi hadde en dag på ski. Det vil si mor lot skiskoa stå igjen hjemme og gikk heller på nye deilige Sorel-sko som jeg fikk i bursdagsgave av min kjære mann. Men Ingrid og pappan sto på ski! Må bare si at hun er utrolig flink, satte utfor bakkene i fin stil og hadde gå-teknikken inne med en gang. I fjor var jo første gang hun sto på ski, så jeg må si jeg er ganske imponert over henne. Men hun er utrolig ambisiøs og setter skyhøye krav til seg selv... Vi får bare prøve å fremme gleden og det å ha det morsomt framfor prestasjon, men hun er en sånn type -  og har vært det hele tiden i alt hun har foretatt seg - at er det noe hun ikke klarer, så tar hun det som et personlig nederlag.

Jeg hadde jo lovet bilder fra bryllupet, og her kommer det noen!
Jeg har jo valgt å være anonym her på bloggen, så det blir jo litt begrenset da...
Uansett; her er et lite dryss av glimt fra dagen vår: 









fredag 15. november 2013

Første klær til lillesøster

Da har jeg tatt steget over barrieren, og gjort de første innkjøpene til lillesøster! Og da slo jeg/ vi litt på stortromma. Åh, som jeg har gått og klødd i fingrene etter å sikre meg noe av det nydelige som finnes for små barn, og når jeg først fant noe som jeg bare måtte ha, så var det som å løsne et skred ;)

Da vi gikk gjennom klærne til Ingrid var det ikke så veldig mye der som vi faktisk kunne bruke, ihvertfall ikke av de minste størrelsene. Ingrid ble jo født i juli, mens lillesøster blir et midtvintersbarn, og det var dårlig med varme klær i str 50-56-62.

Men igjen må jeg bare beklage den dårlige bildekvaliteten, mobilkameraet mitt er virkelig helt crappy! Alle bilder blir grønnaktige og uklare. Men den dagen jeg får meg iphone, DA blir det andre boller. I mellomtiden får jeg slite videre med Nokia'n min...

Fant en aldeles nydelig ullbukse fra Lillelam. Kjempesøt og deilig! Den rosa er en ullpysj fra Reflex i myk tynn ull.







Deilig tykk dress i myk merinoull. Fra Joha. Glidelås og søte treknapper.
  


Ingrid måtte også få seg noe nytt. Falt pladask for dette utrolig søte hjorte-trykket! Har bare bilde av trøya, men kjøpte et sett med stilongs. Jeg tror jeg må kjøpe en matchende body til lillesøster... Merket heter Hust & Claire.

Så til slutt en kjole til Ingrid. I nydelig lyseblå ull, med underskjørt og silkesløyfe. Hun elsket den! Fra norsk designer, MeMini.









 Forholdsvis dyre klær, men ull koster litt penger. Alle klærne til lillesøster var det nedsatt pris på, så synes jeg fikk et godt kjøp! Også synes jeg jo det er fint å kunne støtte norske produkter... (Med unntak av Hust&Claire som er dansk.)

Det var et lite bildeskred i dag. Formen er fin, 31 uker i morgen! Men sliter endel med halsbrann. Gruer meg nesten til første måltid, for da er det igang. Ingrid er hos bestemor og bestefar i dag, og skal ligge over til i morgen. Har alltid en tom sugende følelse i kroppen når hun er borte... Men vi får prøve å bruke tiden på litt egentid! På mandag har jeg bursdag, så jeg tror vi benytter anledningen til å ut å spise en bedre middag i kveld...
Ha en god helg!










onsdag 6. november 2013

Emosjonell cocktail



November. 
De gylne oktoberdagene med flammende høstløv på trærne dro raskt forbi. Naturen er stort sett i bruntoner og trærne spriker med tomme grener. Men det er også vakkert syns jeg. Det er vakkert å gå morgenturen min i stille novembertåke, mens det drypper fra trærne. 
Jeg kjenner mye på både vemod og takknemlighet om dagen. I magen vokser lillesøster. Det er ei livat jente dette også kjennes det ut som. Masse masse liv og røre! I dag var jeg på UL igjen og hun beveget så mye på seg at det var nesten vanskelig å få tatt målene. Blodgjennomstrømming i navlestrengen fikk han rett og slett ikke til å se på, men sa at det hadde ingen hensikt heller siden aktivitetsnivået indikerte på at dette var mer enn bra nok. Jeg har normalt med fostervann og livmorhalsen er lang. På lørdag er jeg 30 uker! 

I dag snakket vi om at lillesøster kunne høre stemmen til Ingrid gjennom magen min. Da spurte Ingrid om lillebror også kunne det. Da jeg spurte om hun tenkte på lillebror av og til svarte hun kontant ja. Jeg sa at jeg tenker også mye på lillebror. Jeg tenker på han hver dag. 
Den siste tiden har sorgen kommet litt frem igjen. Jeg trenger nemlig ikke være trist - eller bli trist av å tenke på han lenger. Men akkurat i det siste har jeg fått plutselige stikk av sorg. Da jeg satt hos legen og hadde hatt kontroll. Da jeg var innom butikken og kikket på babytøy og så små gutteklær til nyfødte. Da jeg kjørte til sykehuset idag og hørte en sang på radioen. 
Og hånd i hånd med denne sorgen går gleden og forventningen om lillesøster og den vanvittige kjærligheten til - og takknemligheten over Ingrid. En kjærlighet som nesten kan føles smertefull. Flere ganger om kvelden går jeg inn til henne, ser på henne, strykker henne over håret, kinnet, armene, ryggen, føttene. 
Takker Gud for at hun er frisk og sterk. Hvisker til henne at jeg elsker henne.

I helgen ville hun på piknik hos lillebror. Så da hadde vi en novemberpiknik med varm kakao på termos, popcorn, stjernehimmel og tente lykter. Det var så hyggelig. Ingrid og pappan syklet ned mens jeg kjørte bil. Men hjem igjen ville Ingrid sitte på med bilen og det skjønner jeg godt! Begynte å bli temmelig hustrig og kaldt.


På tide å ta kvelden her. Sover ganske dårlig for tiden. Hvis jeg våkner på natta, pga dobesøk eller at Ingrid våkner, kan jeg ligge opptil 2 og 3 timer før jeg sovner igjen. I natt lå jeg våken i nesten 4 timer, så håper virkelig jeg får en bedre natt nå! I dag har jeg følt meg som overkjørt av en veivalser. Ømme muskler i ryggen, latent hodepine og supertrøtt.
Senga neste!









torsdag 17. oktober 2013

Magerapport

 Magen idag - 26+5

Det blir ikke noe bryllupsbilde-dryss denne gangen heller, for vi venter fortsatt på bildene. I steden kom jeg over en svangerskapsstatusrapport på nettet som jeg tenker at kan være litt morsom for meg selv i etterkant - og for de som er spesielt interesserte i svangerskap ;)

Min statusrapport så langt:

❤ Termin: 21. januar

❤  På vei: 26 uker + 5 dager i dag.

❤  Igjen til termin: 13 uker og 2 dager.

❤ Kjønn: Jente - ingen tvil!

❤ Bestemt navn?: Nei, det har vi ikke. Vi har et i tankene og snakket litt om noen andre, men er ganske langt ifra å ha bestemt noe enda.


❤ Aktivitet på meg: Innskrenker seg til husarbeid og små gåturer - nesten hver dag. I tillegg er jeg med på bassengtrening hver tirsdag for gravide. Er en enorm forskjell fra mitt første svangerskap til dette. Først og fremst fordi dette svangerskapet er mentalt annerledes enn mitt første. I mitt første - da jeg fortsatt hadde naiviteten i behold - var jeg ikke redd for noe. Jeg husker at jeg sto på slalom den dagen jeg var 20 uker, jeg red og stelte i stallen til jeg var langt over halvveis. Dette hørtes kanskje litt voldsomt ut, men jeg gjorde aldri noe jeg følte var over grensen, tok aldri risker, men tok hensyn til kroppen min. Jeg følte meg trygg på det jeg gjorde, så hvorfor ikke? Jeg spiste omtrent alt, med unntak av spesielle oster, inkludert norsk spekemat og middels stekte biffer fordi jeg er resistent mot toxoplasmose.
Men denne gangen -  denne gangen tar jeg ingen sjanser. Jeg har blitt redd og engstelig og ekstremt oppmerksom og vár på kroppens signaler. Jeg er 100% sykemeldt. Prøvde å jobbe 20% denne uken, men etter 3 timer på jobb fikk jeg vondt i magen i form av en slags krampelignende smerte, så da tenkte jeg at nei - jeg vil ikke utsette meg for dette!

❤ Aktivitet innenfra: Masse hver dag. Kanskje spesielt mot ettermiddag/kveld. Morkaka mi ligger visst i forkant mot magen, men jeg kjenner mye utover på sidene, særlig diagonalen fra nederst til venstre og opp mot høyre. Det er tydelig at hun begynner å bli større og sterkere!

Lille-jenta, bilde tatt på forrige UL uke 25+4. Ikke så veldig interessert i å vise seg frem, men til slutt fikk vi stjelt et profiløyeblikk.


❤ Vektøkning: Jeg har faktisk gått opp 11 kg siden før graviditet. Veide 50 kg før, og nå veier jeg 61 kg. Og det går veldig i rykk og napp! I september la jeg for eksempel ikke på meg noenting... men jenta vokser, ved siste kontroll for en uke siden veide hun 1 kg! Jeg regner meg selv som heldig - kiloene renner av meg i rekordfart etter fødsel.

❤  Strekkmerker: Nei - ingen strekkmerker. Verken fra mitt første eller andre svangerskap, og ingen har dukket opp denne gangen heller. Er også her "heldig" - hvis man skal se med overfladiske øyne.

❤ Plager: Noen plager blir det jo. Jeg merker at jeg bærer på noe - kanskje en ulempe ved å være lett til vanlig, at man kjenner det fort hvis man blir noe tyngre. Jeg føler meg framtung og tror nok at jeg går og overkompenserer med ryggen, for jeg har fått en ganske kranglete rygg. Det jeg trodde var en knallhard bekkenløsning viste seg jo å være muskulært i ryggen. Totalt ro og hvile var medisin nok. Jeg er veldig glad for at det ikke var bekkenløsning, som jo er en mye mer alvorlig lidelse som man kan slite med i lang tid etter fødsel. Men noe kjenner jeg, hvis jeg går mye kan jeg få litt vondt i venstre lyske. Jeg begynner også å kjenne litt kynnere nederst i magen - hvis det ikke er snuppa som breier seg ut der nede da... Det er noe jeg er vár på, men det er ikke vondt, bare ubehagelig. Halsbrannen er til å leve med. Trenger som regel ikke ta gaviscon eller et glass nyco før kvelden når jeg skal legge meg, og noen dager trenger jeg det ikke i det hele tatt.
Ellers har det psykiske vært en større utfordring denne gangen, men nå som ukene stormer mot uke 28 og etterhvert 30, er det lettere å slappe av. Nå er det gått en hel måned siden forrige gang det var tilløp til panikk i heimen!

❤ Noen matkick?: Nei. Kort og godt. Men varm kakao - ikke så veldig søt, med en skvett fløte i er veldig godt da!

❤ Barnerom ferdig: Vesle snuppa skal ligge inne på soverommet hos oss den første tiden. Etterhvert får vi et plassproblem, for vi har bare to soverom. Enten må jentene dele et rom eller så går drømmen min i oppfyllelse og vi flytter til et stort (eller større da) hus på et sted der boligprisene ikke er abnorme!

❤  Siste innkjøp til babyen: Har ikke kjøpt noenting! Går og sikler på diverse nydelige ullsett, småbodyer og kosedresser i str 50, men tør ikke kjøpe noe. Mamma kjøpte derimot en nydelig håndstrikket ull-lue, som ligger og venter hjemme hos henne. Også fikk vi nytt babycall-sett til bryllupet vårt. Tenker ellers at vi må ta fram og gå igjennom alle klærne til Ingrid, for det er nok veldig mye der vi kan bruke. Men noe nytt skal veslejenta få, selvfølgelig!

❤ Humør: Humøret er bra. Har aldri vært så fryktelig hormonell, ei heller i svangerskap. Som sagt tusen ganger før: jeg har følt mye redsel, men det begynner å bli fortid. Men for all del; plutselig snur det, jeg kan bli engstlig ved et knips og panikkslagen ved to! Så helt trygg - det kommer jeg ikke til å føle meg før jenta er ute. - Og da er det andre ting å være redd for.... jaja!!

❤ Neste kontroll: Skal til jordmor i morgen. Skal da snakke med henne ang. svangerskapspenger bl.a.

❤ Oppfølgingsplan: Jeg blir tett fulgt opp. Jeg har ultralyd ca hver måned nå, neste er den 06.november. (Tidligere var det tettere.) Der ser de spesielt etter fostervannsmengde og at livmorhalsen ikke er forkortet. Det har vært avgjørende for min sjelefred å ha disse tette kontrollene, og til og med når det bare var to uker imellom synes jeg det var på høy tid når kontrolldagen "endelig" kom. Jeg vet at de kommer til å slutte med livmorhalsmålinger etter uke 30, da begynner det jo å nærme seg såpass at en gradvis forkortelse vel bare er av det gode. Videre oppfølging da er jeg usikker på. Ellers er jeg til jordmor og lege annenhver gang.

Tenk at jeg snart bikker over i tredje trimester! Det er utrolig å tenke på. Deilig, skuldersenkende, rart.
Også er det utrolig deilig å være sykemeldt. Jeg kjenner virkelig at jeg har et stressmoment mindre. Kjenner det er veldig viktig for meg å kunne ta hensyn til meg selv og kroppen min, og å kunne bruke energien min på det som faktisk er viktigst for meg; familien.








søndag 6. oktober 2013

Just married!



I går, 5. oktober, ble jeg og min kjære smidd i hymens lenker! 
Dagen før og hele natten skylte regnet ned som en foss, men på formiddagen på den store dagen sprakk skyene opp og forvandlet dagen til en gyllen drøm. Det ble akkurat en sånn oktoberdag som jeg har fantasert om at min bryllupsdag skulle bli: fantastiske høstfarger badet i strålende klart oktobersollys. Det var til og med så god temperatur at det var behagelig å oppholde seg ute i min stroppeløse brudekjole.

Vi hadde en flott vielse i "min" gamle steinkirke fra 1200-tallet. Etterpå var det fotosession før det bar videre til middag og bryllupsfest. Maten var aldeles utsøkt, helt perfekt, stemningen på det lille gjestgiveriet fra 1877 var avslappet og intim, hjemmekoselig -men likevel ærverdig. Gjestene koste seg og vi koste oss, og det ble et orntlig lystig lag! Vi fikk til og med levende musikk, da en av gjestene dro fram hardingfele og vi danset bryllupsdansen vår til Fanitullen!

Dagen vår ble en helt spesiell og minnerik dag. Perfekt- fra start til slutt.
Vi har tatt mange bilder, men ikke fått dem enda. Det kommer et eget innlegg med bilder fra dagen så snart vi mottar dem.






fredag 27. september 2013

Bryllupsforberedelser og tingenes tilstand



Endelig orker jeg å sette meg ned for å skrive litt. Det er så mye som foregår at det blir litt for mye av det gode kjenner jeg- eller skal jeg heller si for mye av det vonde...
Jeg har vært sengeliggende siden mandag ettermiddag, da jeg plutselig fikk akutte ryggsmerter. Tenkte at dette må være bekkenløsning av verste grad, gikk (krøkte meg) til legen og ble sykemeldt 100%. På disse dagene har jeg nesten ikke klart å gå, stå eller sitte. I går hadde jeg time hos jordmor og hun fikset en time hos fysioterapaut i dag, så om litt drar jeg dit. Får håpe at de finner ut av hva det er og at jeg kan få en slags behandling for det. I dag er jeg imidlertid mye bedre heldigvis, litt typisk, men er jo selvfølgelig ingenting som er bedre enn det!

Noe jeg ikke har skrevet om her på bloggen er at det nærmer seg brylluppet vårt med stormskritt. 
Jeg har rett og slett ikke orket å skrive rundt det - fordi det har vært så vanvittig mye styr her i form av sykdom, engstelse og stress. Dette har gjort at brylluppet vårt har kommet helt i bakgrunnen og egentlig bare vært en ytterligere stressfaktor for mitt vedkommende. Har ikke klart å glede meg til det - eller over det fordi det har druknet i all kaoset av sykdom og stress. 
Endelig begynte jeg å slappe av. Jeg fikk svar på en test som var normal som jeg tok i forbindelse med forrige UL, og begynte å senke skuldrene over svangerskapet. Så - BANG- streiker ryggen og jeg ser for meg at jeg i verste fall må bruke hjelpemidler oppover kirkegulvet...

Vi gifter oss 05.oktober. 
De som har fulgt meg husker kanskje at vi forlovet oss på julaften i fjor og vi tenkte på å gifte oss høsten på det året vi sto på terskelen til. Etter at jeg ble gravid og tiden har gått, har vi vært litt til og fra om vi kanskje skulle ha utsatt det et år, men vi landet på å hoppe i det og gjøre det denne høsten som vi hadde tenkt. Hadde vi visst hvordan ting skulle være den siste måneden hadde vi nok tenkt oss om enda en gang, men det visste vi jo ikke... Så derfor blir det gjennomført tross alle hindringer!

Med ryggen på bedringens vei, føler jeg at jeg kan begynne å glede meg - hvertfall litt.
Vi har fått ordnet med det meste og detaljene begynner å falle på plass. 
Vi skal vies i kirken på mitt hjemsted. Så skal vi ha en intim middag med aller nærmeste familie og forlovere på et kjempekoselig gjestgiveri. Etterpå har vi åpnet opp for at venner og bekjente kan komme og være med å feire oss. Det blir forholdsvis enkelt, men omgivelsene er fantastiske og jeg vet at maten der er av ypperste kvalitet, så jeg tror det likevel blir veldig flott. 
Jeg håper hvertfall det!

Ok, nå må jeg nesten gjøre meg klar for å dra til fysiotime. Blir spennende å se hva de finner ut og hva som kan gjøres.