søndag 22. desember 2013

Sommerfuglen







Så blafrende lett
mot min hud.
Sart som et vindpust.
Så vakker. Så skjør.
Guds perfekte lille skapning.

Så lettet du
og fløy avsted.
Jeg strakte ut hånden etter deg,
ville ikke at du skulle dra.

På lette vinger flagret du bort.
Og jeg sto igjen med sorg i hjertet.    

onsdag 11. desember 2013

Og slik går no dagan...


I dag våknet jeg opp med rygg-vondt igjen. Musklene langs ryggraden på hele venstre side er utrolig ømme og det sprer seg også utover bekkenet. Herlig! For å sitere Teskje-kjerringa: " Også akkurat i dag som jeg skulle på julehandel." Ja, hadde planer om å gjøre en orntlig innsats og få de siste julegavene unna i dag, men de planene måtte dessverre skrinlegges. Utrolig frustrerende å ligge her og være rastløs og føle på alt man skulle ha gjort!

Jeg må si at jeg venter med utålmodighet på at dette svangerskapet er over. Å få lillesøster i armene mine først og fremst, men også på å få kroppen min tilbake. Jeg skal ikke påstå at det er en god og behagelig tilstand å være i tredje trimester. Jeg føler meg tung og stiv og sprengt. De siste ukene har det oppstått et voldsomt press mot mellomgolvet og lungene, noen ganger føler jeg at jeg ikke får puste orntlig og ribbeinsbuen er helt øm. Jenta ligger lavt i bekkenet nå med hodet ned, så hun presser og sparker nok endel mot øvre sjikt av magen min. I går var jeg veldig plaget med dette og tror nok at det er derfor det har satt seg vondt i ryggen min i dag. Jeg prøver å kompensere for ubehaget, blir anspent og bærer kroppen feil. Pluss at det blir vanskeligere og vanskeligere å ligge godt om natta.
Bare små- men akk så viktige- detaljer som å slippe halsbrann, kunne ta på sokker og sko uten vondt, kunne sitte og ligge i hvilken stilling man vil - ja det skal bli helt fantastisk! Jeg føler på en måte at jeg har gått gravid så lenge. Jeg gikk jo 21 uker i fjor, så var det en liten pause i en surrealistisk tilstand av vakuum og sorg og lengsel og smerte, så var jeg gravid igjen.

I dag er jeg 34+4. På julaften og nyttårsaften er jeg henholdsvis 36+3 og 37+3. Da begynner det virkelig å nærme seg! Jeg føler meg bare som en rugemaskin. Gjør litt husarbeid, gjør ærend på butikken, går på bassengtrening og kontroller. Det er grunnen det dagene går i. Helgene blir litt mer aktive. Da blir jeg gjerne med ut og får luftet meg. Forrige helg var vi på tur i skogen, til en gapahuk som barnehagen disponerer rett i nærheten. Der grilla vi pølser sammen med naboen som har en gutt like gammel som Ingrid og som nettopp har fått en baby. På søndag var vi i lavvoen til barnehagen på foreldre-og-barn-treff med mer grilling og lek. Før det var Ingrid og pappaen på ski. Jeg/vi er velsignet med en mann/ super-pappa som er veldig aktiv og finner på masse gøy med datteren sin. Han er virkelig verdens beste pappa!

Så hva gjør jeg i dag? Jo, ligger på sofaen med varmefladke mot ryggen og trøstespiser hjemmelagde Brune pinner, klementiner og kiwi. Og satser på at ryggen er bedre i morgen!







tirsdag 3. desember 2013

Advent og bryllupsglimt

Dagene går.
Det er blitt desember og advent, og jeg er 33 + 3 i dag. Kjenner endel mer kynnere nå, spesielt under bevegelse. Men det er ikke sånne vonde, farlige kynnere som sist. Men magen kan bli temmelig hard og stram og spesielt behagelig er det ikke. Så jeg synes at den fysiske formen har forandret seg litt den siste uka. Orker ikke gå lengre turer lenger. Men nå har jeg jo kommet ganske langt! Over 33 uker, jeg er overlykkelig! Bare 4 uker til, så kan hun egentlig bare komme! 
Ingrid er gått litt inn i babyverden nå - leker mye baby og vi måtte dra fram babygymmen og sette den sammen så hun kunne leke med den. Så nå står den klar her i stua allerede!

Vi venter litt på snøen da. Det blir liksom straks litt mer julestemning av det. Lysere blir det også. Vi hadde jo litt snø her tidligere, og på golfbanen i nærheten hadde snøkanonene stått på for fullt, så vi hadde en dag på ski. Det vil si mor lot skiskoa stå igjen hjemme og gikk heller på nye deilige Sorel-sko som jeg fikk i bursdagsgave av min kjære mann. Men Ingrid og pappan sto på ski! Må bare si at hun er utrolig flink, satte utfor bakkene i fin stil og hadde gå-teknikken inne med en gang. I fjor var jo første gang hun sto på ski, så jeg må si jeg er ganske imponert over henne. Men hun er utrolig ambisiøs og setter skyhøye krav til seg selv... Vi får bare prøve å fremme gleden og det å ha det morsomt framfor prestasjon, men hun er en sånn type -  og har vært det hele tiden i alt hun har foretatt seg - at er det noe hun ikke klarer, så tar hun det som et personlig nederlag.

Jeg hadde jo lovet bilder fra bryllupet, og her kommer det noen!
Jeg har jo valgt å være anonym her på bloggen, så det blir jo litt begrenset da...
Uansett; her er et lite dryss av glimt fra dagen vår: