mandag 22. oktober 2012

...og livet fortsetter...




Jeg har vært hjemme hos mamma i noen dager, kom tilbake igår kveld. Det var godt å være litt der. Hadde mye sosial omgang, både med søstera og kusina mi, samt venninna mi som bor der. Jeg hadde den såre sorgen litt på avstand disse dagene, de gode øyeblikkene var faktisk fler enn de vonde. Jeg var imidlertid forberedt på å få det hele litt tilbake når jeg kom hjem hit igjen, og det har jeg fått.
Det kjentes nærmere. Dessuten er det merkedag i dag. Det er to måneder siden jeg ble lagt inn på sykehuset. 
To måneder siden den vonde dagen. 
Lillegutts siste dag.

Skuespilleren Lise Fjeldstad var gjest på Skavlan på fredagskveld. Hun hadde nylig mistet mannen sin og jeg synes hun hadde noen veldig gjenkjennende tanker om det å være i sorg. Om at man må leve med sorg og glede side om side. Nå hadde jo hun mistet sin livsledsager, så tomheten blir selvfølgelig annerledes enn det å miste et barn som du aldri fikk tid til å bli kjent med. Men jeg kjente igjen det hun beskrev med at verden plutselig blir annerledes. Eller det blir kanskje riktigere å si at jeg har blitt så annerledes at verden føles som et merkelig og fremmed sted. Fortsatt går jeg rundt blandt mennesker og føler at jeg nesten har et slags fysisk, skimrende lag rundt meg. Dette laget eller skjoldet føler jeg kun når jeg er ute blandt flere fremmede mennesker, for eksempel på butikken. Jeg føler at folk kan se hva jeg har gått igjennom, at jeg har mistet et barn. At denne følelsen manifisterer seg rundt meg, fordi jeg føler den så sterkt... Snodig, og veldig vanskelig å beskrive.

I kveld er Herr Laura med Ingrid på turn, og etterpå skulle de to bort og tenne lys på graven.
Jeg tenner lys for gutten min her hjemme. Jeg kjenner på savnet. Jeg kjenner på sorgen.
Jeg kjenner at det er godt og viktig for meg å ha tid til å være inne i sorgens rom av og til. Selv om det selvfølgelig er vondt, så har jeg behov for det. Sentrere tankene mine om Lillegutt. Tenke tilbake på den bittelille tiden jeg fikk med han.

Jeg tar meg den frihet å sitere et dikt som en leser skrev til meg og som rørte meg så inderlig:

Så stille med lette fottrinn
kom du inn i min verden.
Nesten lydløst.
Kun et øyeblikk ble du.
Men hvilke spor du har
etterlatt i mitt hjerte.








1 kommentar:

  1. Det var et nydelig dikt. Nydelig.

    Det er så fint å lese her inne hos deg. Fint og sårt. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg kjenner igjen sorgens faser og minnene strømmer tilbake når jeg leser det du skriver.

    Godt å lese at du har hatt en fin helg, og at du har koblet av og hatt fine stunder. Det betyr mye, og hjelper deg gjennom de tunge stundene.
    Og det du skriver om å lese med sorg og glede, side ved side, det er så veldig sant.

    Du spurte inne hos meg om graven til Maria. Det er selvfølgelig helt i orden at du spør, og jeg blir faktisk litt "glad" for at noen tenker på henne også. OG - det er noe jeg har tenkt på utallige ganger selv...
    Når Maria døde i magen, måtte vi brått ta stilling til hvor og hvordan hun skulle gravlegges. Vi bor på Vestlandet, veldig midlirtidig. Det visste vi i mars også, at det var midlertidig. Vi hadde mange valg, og vi vurderte de alle om og om igjen. Vi valgte å gravlegge Maria i en minnelund. Det som var avgjørende i vårt valg var at vi trodde da at behovet for å ha en grav å gå til, ville være størst i begynnelsen. Vi valgte derfor en minnelund her vi er nå, fremfor å gravlegge henne på hjemstedet vårt. Det var hele tiden uaktuelt å gi henne en grav her, som ingen ville stelle den dagen vi flyttet herfra. Den tanken var og er altfor vond.
    Om valget vårt er rett, vet jeg ikke. Jeg kjenner iblant at jeg angrer på at hun ikke fikk en egen grav. Det er såre og vonde følelser. Jeg har faktisk tenkt å skrive et eget blogginnlegg om det, en dag jeg får tid.
    Nå er Maria gravlagt her. Vi flytter snart. Fra henne. Det er så vondt å tenke på. En bit av hjertet mitt kommer alltid til å være igjen her...

    Ønsker deg en fin kveld, kjære deg.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar til meg!