Jeg har hatt noen dager med uro i sinnet. Sist helg ble jeg syk. Forkjøla, vondt i halsen, tett og slapp. Forferdelig slapp. Var sengeliggende i 3 hele dager og føler meg fortsatt ikke på høyden. Jeg likte overhode ikke å bli syk. Hadde mange tanker og endte opp på søndag kveld med å være overbevist om at nå hadde jeg hatt en MA. Nå er fosteret dødt, tenkte jeg. Jeg tenkte på hvordan jeg måtte si ifra til mamma, søsken og venner -og ikke minst til lille Ingrid- at det ikke ble noen baby denne gangen heller. Jeg så permisjon flagre bort, ny jobbsøkingskarusell og hvordan mitt eget sinn ville reagere på å få slått bort de trinnene med håp som jeg møysommelig har begynt å klatre oppover. Jeg fikk en ultralydtime dagen etter, og fikk til min store lettelse konstatert liv og velstand. Jeg skjønner jo at jeg er hysterisk, men det er dessverre en grunn til at jeg er hysterisk...
Til helgen er det sommerfest i barnehagen før vi setter kursen mot Hvaler og hytta. Jeg skal bare prøve å kose meg max, stelle med meg selv og nyte fridager med
mann og datter.
mann og datter.
Jeg husker i svangerskapet med lille trille at jeg sa til jordmoren at jeg var litt hysterisk. Men fikk grei beskjed på at det var jeg IKKE. Jeg var en mamma som gjorde jobben min og passet på mageboeren. Og det er du også. En mamma som passer på!
SvarSlettØnsker deg god bedring og god hyttetur :)
Klem fra meg
Gratulerer med liten i magen! Støttar heilhjarta det molar85 skriv, og syns ikkje det er det minste rart at du er litt ekstra på vakt. Vi var i same situasjon i fjor haust, og eg våga nesten ikkje tenkje/håpe/drøyme at... før vi hadde vore på første ultralyden i veke 10. Då først kjente eg eit gryande håp, blanda med den heile vegen underliggjande redsla. Men det gjekk bra for vår del, og eg kryssar fingrar og tær for at du skal få oppleve det same!
SvarSlettKjære gode du....Jeg må bare si at de følelsene og tankene dine -vel, de er helt normale. Syns de to over meg her sier det så bra. Det er naturlig at du vil gå i ekstra spenning og frykt denne gang - men dette håper jeg inderlig (og tror) går bra. Og den tiden...de ukene...mot den magiske uke 12- det er en seig tid, men det går fremover! Sakte men sikkert :) Og husk - i USA er det uke 10 som er den magiske uken - og du er jo snart der ;) jeg håper det blir nydelige dager på hytta på Hvaler og at du vil senke skuldrene litt innimellom. Tenker mye på deg selvom jeg ikke gir lyd så enormt mye - det har vært litt mye som har stått på her hos oss. Nå tar jeg bloggferie - og sommerferie i Italia. Gode klemmer din vei <3
SvarSlett