Et lite pip i maikvelden

Finnes det egentlig noe så intenst grønt som naturen i mai? Det er så vakkert ute nå. Nesten alle trærne har fått blader, gresset spirer, løvetannen lyser med gule hoder, svarttrosten synger... Jeg bare elsker svarttrostens sang! Den fyller meg med glede, barndommens minner, lengsel...

Det nærmer seg 17.mai, da er Solveig 4 måneder. Det slo meg her om dagen at spedbarnstiden er forbi. Den er sannelig allerede forbi. Nå ruller hun rundt fra ryggen til magen, griper etter alt mulig- skal kjenne og utforske, følger interessert med på det som foregår rundt henne ( og det er jo litt av hvert med en snart femåring som er høyt og lavt! Hun blir eksponert for litt flere inntrykk og impulser på et tidligere stadium enn det storesøster ble, det skal være visst! ). Hun er mye våken om dagen og har blitt introdusert for grøt- med hell! Hun liker det faktisk - i motsetning til sin storesøster der det aldri ble noe dreis på grøtspisingen. ( Ingrid ville prøve en porsjon i går -for gøy - men hun liker det fortsatt ikke og sa nei takk etter første skei.)
Så ja; den første spedbarnstiden er over. Rart, og nesten litt vemodig, men mest gøy. Nå blir det bare morsommere framover! Jeg gleder meg til å se de sammen, når Solveig krabber rundt i turbofart og når hun begynner å si sine første ord! Ingrid forguder henne fortsatt på samme vis. Det er så rørende.

I dag er det 16. Mai, ble et opphold fra skrivingen på et par dager gitt! Sitter nå i stua hos den ene søsteren min i hjembygda. Solveig sover, og storesøster må også snart i seng. Ikke så enkelt når det er vill lek med kusina... Jeg var ute en tur i hagen, det snødde epleblomster ned på det grønne gresset i kveldssola. Mai er vakker. Vidunderlig vakker! Kjenner mange minner strømmer på fra barndommen. Lenge siden jeg feiret 17.mai her...