En ny epoke

Stemningsbilde fra i sommer. Nydelig solnedgang på Hvaler.

Det er på tide med en aldri så liten oppdatering nå, for her har det skjedd forholdsvis store forandringer! Ikke bare har vi blitt en familie på fire, men mannen har fått ny jobb og jeg har jammen BLITT STUDENT igjen! Jeg tar nettbasert lærerutdanning på deltid, et tilbud som kun høgskolen i Telemark har. Vips, så er eksamen, forelesninger og oppgaver ikke lenger en saga blott! Jeg har forelesning to dager i uka på nett i sanntid, altså direkte. Det er helt genialt! Jeg kan sitte i mitt eget hjem med kosebukse og nykokt kaffe og følge en forelesning, slipper hele stresset og tiden det tar med å skulle komme meg til og fra skolen. Noe som er gull når man er småbarnsmor! Lille Solveig pleier å være hos besteforeldrene sine imens, og det går veldig bra. Det er med glede at jeg kan si at jeg føler meg så tilfreds med hvordan min hverdag har utviklet seg. Da jeg tok steget og søkte på skolen var det med splittet sinn, for det var et drastisk steg å ta og veldig skummelt. Jeg var redd for å angre og tenke at "hjelp, hva har jeg gjort??" Men jeg føler bare lettelse, jeg er motivert og synes det er gøy!
Jeg har sluttet i gamlejobben og det er som en tung bør er løftet av skuldrene mine. Jeg var så fullstendig ferdig med jobben mentalt sett. Det har jeg vært helt siden før jeg ble gravid med lillebror. Da jeg mistet han og måtte gå tilbake til jobben med knust hjerte var det som om jeg mistet absolutt alt av gnist og motivasjon. Å komme tilbake til jobben var et mareritt. Det føltes mer meningsløst enn noen gang, og jeg ble bare mer deprimert av å være der. Nå er den jobben fortid. Når jeg tenker at jeg aldri mer skal jobbe der brer det seg et smil over ansiktet mitt! Det viser hvor riktig den avgjørelsen var for meg! Også var jeg så utrolig heldig at jeg fikk napp på en skole som jeg henvendte meg til angående vikarjobb. Så når permisjonen min er ferdig i oktober, tiltrer jeg rollen som ringevikar. Det blir veldig spennende og helt topp med hensyn til relevans til utdanningen min!
Så nå er det nye tider ja. Forandring fryder sies det, og det gjelder i høyeste grad i mitt tilfelle.

Det er på tampen av september og permisjonen nærmer seg slutten. Nå blir det ikke den enorme overgangen for meg med full jobb fra hjemmeværende. Det er deilig å tenke på. Vi har søkt barnehageplass for Solveig fra januar, fram til da er det pappaen som skal ha deltidspermisjon, så stepper besteforeldrene inn de dagene jeg har forelesning. Solveig har blitt så stor. Hun krabber og reiser seg, går såvidt med trillevogn, sitter selv. Noen ganger koser hun og storesøster seg, andre ganger er hun en plage for storesøsteren sin ;) Jeg er så glad og takknemlig for de to jentene mine. Livet er så klart ikke rosenrødt hele tiden. Men jeg er glad for å kunne si at nå har jeg det veldig bra. For to år siden var det en ganske fjærn tanke...