I dag er det 8 måneder siden vi mistet vår lille gutt. Åtte måneder har gått siden vi kom hjem fra sykehuset, lamslåtte, tomme og sorgfylte. 8 måneder....
8 måneder siden jeg holdt i den lille tynne kroppen din for første og eneste gang. Jeg lengter etter deg, og feller tårer over deg hver dag.
Fortsatt har jeg dager som er veldig tunge og vanskelige. Der jeg kjemper mot tårene konstant hele dagen. Vanskelige dager på jobben. Dager der jeg tilbringer lange stunder på toalettet fordi tårene bare renner og renner. For hvor lenge er det egentlig greit å sørge? Det er gått 8 måneder og jeg vet ikke om det er "greit" for omgivelsene mine at jeg sørger tungt fortsatt. Derfor trekker jeg meg unna. Gjemmer meg bort med sorgen min. Den ensomme sorgen som bare er min.
No er det langt over eit år sidan vi mista vår vesle, og eg har endå eit svart hol ein stad langt inne, som av og til syg til seg gleda og livsmotet. Det er meir på avstand, men vil likevel vere eit sakn som vil vere der resten av livet. Ein kjem ikkje over eit så stort tap, men ein lærer vel å leve med det.
SvarSlettEg føler med deg, og håpar du har mykje glede mellom tårene!
feller tårer sammen med deg!!!!!Livet er urettferdig!
SvarSlettSorgen tar den tid den tar. Og noen dager er plutselig ekstra tunge, det tror jeg de fleste opplever, mens omgivelsene har gått videre for lenge siden. Det er et og et halvt år siden vi mistet vår gode skatt, og sorgen er lettere å bære, men noen ganger blir jeg overrumplet av følelser, ikke alltid like passende, men jeg synes også det er "riktig". Omgivelsene får ta det som det er. Men en stor del av sorgen blir ensom, eller delt med noen få. Føler med deg, og sender deg de beste tanker og ønsker!
SvarSlettKjære gode deg....Sorgen tar tid - noen ganger veldig lang tid. Noen ganger overtar savnet, og man kan gå videre uten at sorgen knuger hjertet. Noen ganger går de hånd i hånd - og der tror jeg du er nå. Hånd i hånd, sorgen og savnet. Kan hende dominerer en av dem allerede, kan hende ikke...men før eller siden vil sorg slippe taket mer og mer....og savnet være det du bærer på resten av livet. Og det betyr ikke at det trenger gjøre vondt hele tiden.
SvarSlettMen du, en viktig ting. Ingen, og da mener jeg virkelig INGEN - skal si noe om når sorgen bør avta. Ingen skal fortelle deg at du ikke lenger skal gråte - for dette er DIN prosess som du må gå alle skrittene i - uten at noen dytter. Ikke gjem deg bort. Du har opplevd det verste en mamma kan oppleve - å miste et barn. Jeg føler så med deg. Jeg vil bare si deg at det vil gå bedre....om tre måneder, fem måneder, ett år fra nå - så er du på et annet sted, en annen plass ifht sorg og savn enn du er nå.
Og du? gråt når du kjenner for deg, sørg når du vil - men dyrk ikke sorgen - men la den få lov til å slippe taket. Jeg vet at noen syns det er vanskelig å skulle tillate seg å le, smile, ha det gøy igjen....det er liksom ikke "lov" - men det er det- og din lille som du mistet, ville ha ønsket at mamma skulle være gla. Tror du ikke? så gi deg selv rom - på alle måter.
GOD klem til deg