torsdag 17. november 2011

Tanker fra et mammahjerte



Jeg må bare si det, til tross for at det hørtes klisjéaktig ut: men å bli mamma er bare helt...ja, fantastisk!
Korreksjon: å være mamma er helt fantastisk. Den kjærligheten jeg føler for min datter er så stor, så unik, så enorm at det kan egentlig ikke beskrives. Dere som ikke har barn har faktisk ingen forutsetninger for å vite hvordan det er, hva det gjør med deg som menneske. Før jeg ble mamma hadde jeg selvfølgelig en forestilling om hvordan det ville være. Og til en viss grad stemte den forestillingen. At den kjærligheten skulle overgå det meste for eksempel. Det gjør den, men hvordan det ville være å kjenne denne kjærligheten i praksis, kunne jeg ikke vite på forhånd.

Å bli mamma gav flere emosjonelle følger for meg. Det første som viste seg - og som egentlig overasket meg litt - var mitt voldsomme behov for å ha henne nær meg! Jeg som hadde sett for meg å ha henne i sin egen seng, synes plutselig at hele den tanken var uutholdelig! De første nettene lå hun hos oss, men etter en uke eller så, la vi henne i senga si. Jeg mener det; senga sto kanskje 90cm fra vår seng, men disse centimeterne fortonet seg som kilometere for meg! Jeg syns hun lå altfor langt unna meg! Og i likhet med millioner av andre mødre rundt om i verden, lå jeg og lyttet intenst etter pusten hennes. Dere ikke-mammaer kan nok riste litt på hodet og smile litt overgitt i skjegget over slikt hysteri, men bare vent! ;)

Å føle sånn uenderlig kjærlighet kan også tynge. Det enorme ansvaret som det er å skulle ta seg av et barn, redselen for at noe skal skje... Der jeg som gravid fløy rundt og levde livet mitt omtrent som før; rei på hesten, stod på slalom, var ikke engstelig over graviditeten i det hele tatt. Det snudde om da jeg hadde en liten i armene!
I dag er engstelsen byttet mer ut med glede. Selvfølgelig føler jeg engstelse fra tid til annen, det sier seg selv at det å være forelder innebærer en god dose med engstelse, faktisk resten av livet....Men gleden! Gleden over at et så fantastisk menneske finnes! Jeg kan gå rundt på jobben og plutselig kjenne en ilende lykke gjennom kroppen over tanken på Ingrid! At hun er. At hun er min datter. Jeg gleder meg hver dag til å komme hjem til henne, eller til å hente henne i barnehagen. Se henne lyse opp i et stort smil når hun ser meg og hvordan hun løper mot meg mens de små fjonene på hodet virrer i vinden.
Hun er så god, så snill, så vakker, så bestemt, så temperamentsfull, så kul! Hun er en storm, en hvirvelvind, så full av strålende liv!

Å bli mamma forandret meg som menneske. Ikke så mye min personlighet kanskje, men mitt livssyn. Jeg har fått andre prioriteringer. Jeg ser verdien i andre ting enn jeg gjorde før. Jeg ser annerledes på livet rett og slett. Fokuset er endret. Perspektivene er endret. Livet føles mer verdifult!



2 kommentarer:

  1. Jeg synes du skriver så vakkert om morsrollen...ikke bare her, men også i tidligere innlegg skinner kjærligheten til datteren din så flott igjennom :-) Og jeg er så enig med deg. Jeg har jo fire barn, to gutter og to jenter, og jeg synes stadig at jeg er den aller heldigste mammaen i verden :-D 

    Også det er fint å lese en så positiv opplevelse av det å få barn, for trenden blir jo liksom mer og mer sånn at barna nærmest bare står i veien for foreldrenes selvrealisering... Og det å opphøye morsfølelsen eller snakke om morsinstinkt er jo rein tabu i dag, så all ære til deg for det :-D

    -Leste forresten et sted at det å få barn er som å velge å gå med hjertet på utsida av kroppen for resten av livet...god beskrivelse synes jeg :-)

    Klem, KristinB

    SvarSlett
  2. Takk for gode ord KristinB.

    Jeg har egentlig aldri tenkt på at jeg setter ord på noe som er "tabu" i dag. Men når jeg tenker over det, så er vel trenden litt slik at man skal være tilbake i det vanlige livet så fort som mulig. Man skal for enhver pris leve akkurat som før liksom... Og sånn blir det jo ikke! Da går det i såfall ut over samværet med barnet..

    Nei, jeg opphøyer morsfølelsen! Så får andre bare finne meg kjedelig ;)

    Klem Laura

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar til meg!