fredag 11. mai 2012

Mammatanker og avsløring av en liten hemmelighet




Jeg så igjennom "gamle" bilder av Ingrid her en kveld. Fra hun var baby og opptil et år. Minnene kom strømmende på, det føltes så lenge siden på et vis, men likevel også bare som et lite blaff av tid. Tenk at det nærmer seg tre år siden! Det er utrolig hvordan tiden går..

Når jeg ser på disse bildene må jeg smile, hun er en sånn fantastisk nydelig skapning. Men jeg kjenner også alltid et lite sting av vemod. Tanken på at den tiden er forbi, at jeg aldri mer kommer til å oppleve henne som den hun var da. Baby-Ingrid. Men det slår meg også hvor utrolig lik hun er seg selv! Hun er den samme. De samme utrykkene, det samme ansiktet, det samme lynnet. Skjønt langt mer temperament i form av sinne i dag da! Men den samme intensiteten. Allerede som baby hadde hun en tydelig personlighet. Hun var Ingrid!

Jeg husker så godt hvordan det var å holde i den lille spinkle kroppen. De perfekte små føttene og de tynne, litt bøyde leggene. Spebarns-legger. Det lille perfekte hodet med nesten ingenting hår. De fantastiske lydene hun laget, som hun faktisk fortsatt kan lage! Hjertet mitt blir varmt når jeg hører disse lydene. Åh, som  jeg elsket det vesenet fra første stund!
Og jeg blir egentlig litt satt ut ved tanken på at snart - om alt går bra- så holder jeg en slik liten en i armene mine igjen.
Jeg venter barn. Ingrid - min lille baby- skal bli storesøster!
Uvirkelighet, spenning, forventning og glede fyller meg. Pluss en liten dæsj engstelse. Det er fortsatt veldig tidlig! Er vel mellom 4 og 7 uker. Det er bare de nærmeste som vet om det ennå. Grunnen til at jeg deler det her inne er fordi at her er jeg jo anonym uansett. Jeg er dessuten en person som ikke klarer å holde ting skjult. Jeg synes det er bedre at folk vet grunnen til min eventuelle oppførsel eller sinnstilstand. Men litt til ennå skal det få forbli min lille hemmelighet.

Jeg lurer på hvem det er som driver og tar form der inne nå! Tenk at det allerede nå er bestemt om det er en gutt eller en jente som ligger der... Utrolig, uvirkelig og fortsatt ganske så fjærnt. Lillesøster eller lillebror!
Et lite under.


3 kommentarer:

  1. Åh, så fantastisk! Gratulerer så masse, og masse lykke til framover!!! 

    Ekstra morsomt for meg å følge deg framover nå når vi begge er gravide. Jeg er 14 uker nå :-) 

    Synes det er fint at du tør å slippe gleden løs selv om det er tidlig ennå. Det er jo nettopp i denne tida man kan trenge litt ekstra omsorg og støtte utenfra. Som du sier noe om kan det jo også føles både uvirkelig og overveldende på en gang - da er det deilig at noen vet, at man kan dele :-)

    Ha en deilig helg, og kos dere med den søte hemmeligheten deres <3

    Klemmer fra KristinB 

    SvarSlett
  2. Nå ble jeg helt rørt her jeg sitter! Sånn et nydelig innlegg - og så fantastisk at du har en ny liten spire i din mage!! Jeg skjønner så godt dine tanker, der du ser tilbake...det gjør jeg også av og til og da blir jeg litt vemodig, og samtidig usikker på om vi egentlig er "helt ferdige" om du skjønner..Jeg håper du får et nydelig svangerskap med masse forventning og glede foran deg! Veldig gla på dine vegne - også ønsker jeg deg en nydelig helg! (ps. har en giveaway på bloggen min nå - bli med da vel ;))

    SvarSlett
  3. Tenker at det her skal gå bra denne gangen også. Utrolig gøy og spennende. Håper at vi ses masse, selv om vi ikke kommer til å trene sammen til høsten.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar til meg!