Jeg skulle ha vært i barselpermisjon jeg nå! Jeg skulle hatt mange måneder foran meg som skulle dedikeres til å bli kjent med babyen min. Vårt nye familiemedlem. Jeg skulle snart hatt en baby! Jeg skulle snart hatt Lillegutt hos meg...
Jeg pakker inn gaver. Jeg pynter med nye juleduker og tenner levende lys. Jeg hører på julemusikk og synger med sammen med Ingrid. Men hele tiden tenker jeg på at det skulle vært annerledes. Denne adventstiden, der det vi virkelig ventet på skulle komme rett over nyttår. Den skulle ha vært helt spesiell i år. Vi skulle ha ventet på lillegutt.
Den ble jo spesiell... Men overhodet ikke slik vi hadde sett for oss.
Tenk at han snart har vært død like lenge som han var til. Det er ufattelig å tenke på. Den lille gutten min som kom kun på en kort visitt, satte uviskbare spor i hjertet mitt - og dro sin veg.
Så flyktig.
Uff, trist lesing dette. Det er så mange ting som gjerne skulle vore annleis. Kjenner meg veldig att i det du skriv: Vi mista vår vesle engel rett etter nyttår, og eg kjenner det skal bli veldig merkeleg å feire nyttår i år. Trur det blir ei ekstra melankolsk feiring.
SvarSlett